6. nov, 2014

Litt på ILAB litt på HIB, butikken og hjemme

Bildet av meg på ILAB, min verdifulle arbeidsplass, ble liggende litt på «skeive». Dette kan på en god måte betegne store deler av livet mitt. Jeg har prøvd å laste bildet opp v.h.a. ulike  teknikker, men jeg var gjenstridig i min liggende stilling. Som om jeg på et ubevisst plan på alle mulige måter stritter imot et A4-liv. Jeg er i utgangspunktet født litt skeiv. Var selvfølgelig ikke dette bevisst i min barndom da jeg tråkket mine «joggesko» på Stokka. Men oppdaget det gradvis under oppveksten og i voksenlivet. Det har trolig satt sitt preg på meg, sannsynligvis på en meget positiv og romslig måte. Skal komme tilbake til betraktninger over slike ting senere ut i sendingene fra denne siden.

Nå tilbake til den GLADE dagen. Slikt skjer ofte nå for tiden. Jeg blir så eitrande glad at jeg kjenner at det bobler inni meg. På veg hjem hadde jeg ikke særlig lyst på middag da jeg var innom butikken, men der var det masse flotte roser, så jeg fikk 3 livsbejaende buketter med meg hjem.

Traff en tidligere «treningsvenninne» av meg (har slått henne på Skarverennet da jeg hadde en «feil-innsatt»  protese i hoften). Jeg vant forresten Skarverennet i «vår» klasse det året. Hun var ikke særlig blid, så jeg forstod straks  at det ikke var der jeg skulle stå og strutte av glede fordi jeg slapp å stresse slik som hun gjør nå. Jeg skulle bare kjøpe en enkel middag til meg selv, og -  jeg trenger ikke springe eller sykle mange mil for å være et verdifullt og godt menneske lenger. Men, der er ikke hun, dessverre.  Hun beklaget seg over at hun skulle ha vært hjemme for mange timer siden. Var ikke ferdig å handle ennå. Skulle ha masse gjester på fjellet (Geilo) i morgen. Uff så mye stress, lage mat, drikke vin, springe på ski, vaske hytten og nesten ikke rekke å komme hjem for å pakke ut og ikke nå jobben på mandag morgen, gåen og utslitt. Sånn kan det også gå i livet, ikke lett med alle disse kravene og hyttene!!

Jeg for min del kjente allerede i morges at det ble en bra dag. Jeg nøt som vanlig  mine  morgenritualer og gledet meg sykt til en del prosjekter jeg hadde bestemt meg for å  gjennomføre på ILAB. I bakhodet hadde jeg også den store gleden over at i dag er dagen da jeg skal betale min juleferie som skal strekke seg fra 13. til 27. desember. Gleder meg veldig til det også. Beretninger om jul og skakk-kjørte juletanker kommer også i senere numre på denne siden.

På ILAB ble jeg selvfølgelig distrahert. Her er distraksjonen: Jeg har i de siste dagene , i min delvis godt fungerende  hippocampus-formasjon, begynt å planlegge noen nye forelesninger i nevrofysiologi.  For studenter i 2. og 3. klasse på Høgskolen i Bergen, der jeg har min andre jobb, deltid 40%.  Studentene  har allerede  fått gjennomgå min entusiasme for neuroner (=nerveceller) og deres evne til å sende signaler og kommun isere  med hverandre i et innfløkt og forbilledlig  nettverk (når vi virker). Det motsatte forekommer selvsagt også i løpet av et liv. Det er når vi ikke fungerer så bra. Da tar signalene uvante veier, eller de nekter å sende ønskede signaler. Men en ting er sikkert, aktiviteten i hjernen og i nervesystemet gjenspeiler det vi er flinke til og det vi trener på, enten det er hukommelse, glede, entusiasme, stress eller angst og  depresjon.  

Her nærmer vi oss det jeg ble så glad for. Jeg fant alle figurene i Per Brodals Sentralnervesystemet, 5. utgave lett tilgjengelig på nettet. Helt fantastisk. Da kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte begynne å planlegge en forelesningsserie om stress og stressresponser, smerte, angst og depresjon. Ikke så mye om angst og depresjon, men litt fordi jeg føler at jeg har en del kunnskap på det feltet. I min doktorgrad skrev jeg om fysiologisk stress og stress-responser, så det kan jeg litt om. Første forelesning skal være i februar neste år. Gleder meg!!

Og, så er det i orden med kurs i arbeidsfysiologi i uke 11 neste år. Det blir sabla bra! Med gode kollegaer på Høgskolen som «medløpere» for å inspirere 80 fysioterapistudenter til å gi litt ekstra. Hurra. Jeg er glad når planene går min veg, og når liver er slik at man orker å forholde seg til planer!

Bildet av meg som ligger er fra ILAB. Jeg skal komme tilbake til hva vi tenker og gjør på ILAB senere i sendingene herfra. Det vi jobber mest med nå er å arrangere julebord med lutefisk for ca. 80 gjester i slutten av november. Jeg tar meg av innkjøp på polet og taffelmusikk med innleid piano, YES. Gleder meg. Fikk heldigvis gjort litt FDU-ting (Forsøksdyrutvalget) og litt møteinnkalling med en stor og viktig kunde dagen derpå etter en vellykket fordøying av lutefisk, forhåpentligvis.

OK – Nå er jeg hjemme og nå begynner Dagsnytt 18 som jeg pleier å høre på. Fram til nå har jeg hørt på min Surfi’n spilleliste på Spotify. Mye bra der, spiller den for studentene i pausene, og av og til midt i timen dersom de ser litt «fjerne» ut. Da blir det «These are the Days» med Jamie Cullum. 

Glade og mindre glade dager og beretninger følger.

Jeg skal snart skrive litt om fordøyelse av proteiner og grunngi hvorfor man ikke kan spise seg til større muskelmasse. Det reklameres det i noe som heter HYDRO-PROT. Mykkje feilinformasjon i den reklamen!