Vel overstått jul kan jeg vel si nå.

Noen er lettet, mange er frustrert.

Tenker på alle som har vært nødt til å spy det hele opp igjen. Ned i do, eller i et annet avløp der pinen får utløp og frelsen finner sted.

Det er ikke lett å svelge unna alt som burde svelges unna. Det er befriende å bli kvitt utilstrekkelighet.

Effektivt, rått, vondt og brutalt, men med forbigående lindring, et øyeblikk av letthet og lykke.

Det flyter store mengder halvfordøyd juleribbe, pinnekjøtt, kålrabistappe, riskrem og multekrem i kloakksystemene under de store norske byene i disse dager. Store mengder julemat spyles bort, forløst av lidende barn, fortvilte unge og redde voksne.

Noen er lettet, mange er frustrert.

De heldige er ivaretatt av seg selv eller andre som har evnet å formidlet et enkelt budskap; Slik du er, ja - akkurat slik, fullt og helt, er helt OK. Enkle sannheter fjerner unødig støy.

Prest og feminist Gyrid Gunnes stiller spørsmål til religionens premisser og velger å tolke Gud som en kjærlig mor som elsker alle sine barn. Hun elsker alle sine barn så høyt at hun ikke trenger å ofre sin enbårne sønn for å "frelse" resten. Alle er like verdifulle.

Kanskje dette burde være vårt julebudskap.

Å tørre å være seg selv fullt og helt med alle verdifulle "feil og mangler" uten religionens eller ukepressens krav til holdninger, utseende og helse.

Julen er en stor prøvelse for "barn" med tynn hud og innviklet selvbilde. "Barn" som ikke kan være seg selv fordi de er "feilvare". Det er lettere å mestre maten enn å mestre et forvirrende indre kaos. Trykket må ut.

Metoden velges for å takle livet, et liv der usikkerhet, skam, redsel og innestengt sinne råder. Et liv der anerkjennelse er mangelvare. Utilstrekkelighet flyter sammen med annet ufordøyelig matavfall i vel-dimensjonerte rør under feststemte boliger.

Vårt underjordiske kloakksystem tar i mot delene av "jeget" som ikke aksepteres, sider som bør gjemmes og glemmes.

Vi bejubler en glitrende virkelighet med julestjerne i toppen av et grønt tre som vi så vidt skimter gjennom alle pakkene som tar stor plass. Mor har engstelige øyne og pen kjole. Far gir seg selv alt han ønsker men får aldri det han higer etter, selvrespekt og anerkjennelse.

Stemningen smitter på omgivelsene og snart er det heldigvis over.