”Jag har varit till helvetet tur och retur. Och tro mig, det var underbart (Louise Bourgeois).”

Helvete er et sterkt tema og kunstnerens reise inspirerte meg.

Som liten ble jeg introdusert for begrepet helvete gjennom Bibelen og søndagsskolen. Dersom jeg ikke levde som forventet havnet jeg i Helvete. Nifse greier. Nå tror jeg heldigvis ikke på noe helvete etter døden. Men, jeg tror det finnes situasjoner og tilstander som kan oppleves som et «helvete» mens jeg går rundt på jorden og lever. Det finnes trolig like mange «helveter» på jord som det finnes mennesker. Mest elendighet finnes blant de 95 prosentene av jordens befolkning som ikke bor her med oss «privilegerte». Vi som i stor grad slipper krig, sult, overgrep og uverdige levekår. Vi som noenlunde vet hva respekt og ytringsfrihet betyr.

Noen vil kanskje hevde at helvete er et alt for sterkt begrep å bruke om tilstander som kan oppleves av mennesker i vår «siviliserte» verden. Jeg velger likevel å forholde meg til begrepet, dvele ved det og inkludere det som en dimensjon på reisen gjennom livet med billett på «første klasse» i AS Norge. «Styggen på ryggen» kan oppleves av alle.

Store, sterke og ubehagelige følelser kan «materialisere» seg som smerte i magen, i hjertet, i hjernen, i beina, i hendene, i øynene og i relasjoner til venner og «uvenner» slik at alt som er verdifullt skades sterkt. Personlig «helvete» kan oppstå som følge av traumatiske hendelser, mobbing, alvorlig sykdom, vold, overgrep, rus eller tap av noen man er glad i. Alvorlige hendelser og psykisk sykdom kan henge sammen som årsak og virkning, men trenger ikke det. Man kan oppleve sitt eget helvete på jord selv om ytre hendelser ikke er åpenbare. Helvete varierer fra person til person og er mangfoldig, men helvete er svært ubehagelig for den det gjelder.  

Utstillingen på Moderna Museet visualiserer kunstnerens traumatiske opplevelser i barndommen. Hun har brukt kunsten som psykoterapi. Kunstterapi er en av mange måter å bearbeide smerte og ubehag på.

Jeg forstår, på min måte, hva Louise Bourgeois mener når hun sier «det var underbart å gjennomføre den reisen»! En strevsom reise med opp- og nedturer som til slutt ender godt kan oppleves som en stor seier. Og, seiersrusen kan erfares ekstra sterkt når den det angår har kjent på tilsvarende dyp sorg, skam, redsel, smerte og fortvilelse.

På den andre siden, det viktigste med reisen er sikkert ikke at den ender godt. Dette er fordi at hva som er godt er et relativt begrep, og fordi «ending» i «happy ending» ikke eksisterer. Ingenting er endelig når vi våger å leve. Informasjonsflyten i kroppen står ikke stille. Så lenge vi lever endres vi.

De fleste funksjoner i kroppen reguleres automatisk uten vår bevisste tilstedeværelse (saltinnhold, vanninnhold, blodtrykk, ventilasjon, oksygen, temperatur osv.). Reguleringen går sin gang ved hjelp av «målrettet» og effektiv kommunikasjon mellom cellene i kroppen (reflekser). Kommunikasjonen foregår ved hjelp av nerver og hormoner 24 timer i døgnet.

Det virkelige livet, det vi skummer på overflaten av den automatiske reguleringen, er bevisst tilstedeværelse, tanker og følelser. Det kan være lurt å trene opp våre bevisste sanser, de som gir oss følelsen av at vi lever.

Den viktigste erfaringen å ta med fra reisen er selve reisen. Å besøke rom med smerte, angst, sorg og glede kan gi både forutsigbarhet og mestringsfølelse. Det er slik livet er. Jeg blir med på karuseller hvor jeg eksponeres for redselsfulle hendelser. Men, etter å ha vært i «dødsriket» kan jeg bli tatt med til halleluja-land. Å våge å bli med på reisene livet tilbyr tilhører «mulighetene» vi har her på jorden. Reisene kan gjøre at livet blir tryggere, lysere og mer optimistisk.  Det kan hende at det blir kjekt å stå opp, kjekt å ta på klær, kjekt å gå på jobb, kjekt å gå på fest, kjekt å være sosial, kjekt å lese aviser, kjekt å spille piano, kjekt å mestre noe «umulig».

Jeg har vært flere ganger i Stockholm det siste året. Det føles fint å spasere i Drotningsgatan og samtidig kunne lese sterke sitater av Strindberg, meislet fast som et kunstverk i midtlinjen. For eksempel - «Din mor har vært innom - og hun har etterlatt seg en stank verre enn en fordervet orm». Sitatene uttrykker holdninger som ligger langt unna et normert akseptert liv. Men, de står der i midten av Stockholm’s «hovedgate» til allmenn benyttelse.

Kunstopplevelsen i Moderna Museet helgen var sanselig, skremmende og radikal. Det gjør inntrykk når noen klarer å uttrykke livet uten ord.

Louise Bourgeois’ mest kjente verk er Maman som er en edderkopp (spinnekjerring). Den er 9 meter høy og står utfor Museet som «utstillingens beskytter». Insektet kan sees på som en som skaper noe ved hjelp av sitt indre materiale.