Jeg bekymrer meg lite over neste års statsbudsjett. Nyter heller høytrykket og registrerer at prioriteringene følger regjeringens politikk. Opposisjonen kritiserer at de rike får det bedre, klimaavtalen er ikke er verdt papiret den er skrevet på og grønt skifte er kun ord, ingen handling. 

Dagens talltenking: I en million er det 6 nuller (1 000 000) og i en milliard er det 9 nuller (1 000 000 000). En milliard er tusen millioner (1 000 000 000).

Statsbudsjettet for 2017 er på cirka 1 300 milliarder kroner. Hvor mange millioner er ett-tusen milliarder? Tusen ganger tusen er en million, det vil si at vi skal bruke mer enn en million millioner kroner til neste år. Det er så stort tall at jeg har problemer med å fatte det.

I 1966, da jeg var 10 år, var Statsbudsjettet på 12 tolv milliarder kroner, prisstigning er ikke inkludert. I 1966 kostet en krone-is en krone, i dag koster en krone-is 20 kroner. Det er 20 ganger mer. Dersom jeg tar godt i kan jeg gange statsbudsjettet fra 1966 med 40, da blir det på 480 milliarder kroner, under 50 % av neste års budsjett.

I følge min ikke-verifiserte prisjustering hadde vi kanskje 480 milliarder kroner å bruke på våre fellesgoder i 1966. Til sammenlikning har regjeringen bevilget 51 milliarder kroner kun til forsvaret i neste års statsbudsjett, herav 12 milliarder til materiellinvesteringer og 8 milliarder til kampflyene F35. Selv om vi er flere mennesker som kjøper mange flere ting enn før, så betyr det vel at statsbudsjettet er mye større enn for 50 år siden?

Kanskje noe av det grønne skiftet kan bli en realitet ved å gi gunstige vilkår for idealistene som ønsker å overta noen av de mange hundre småbrukene som legges ned årlig. Eller bør jeg ta et kveldskurs i økonomi og store tall på NHH 🙂.