Smertefysiologi og kontroll på Hagavik

“Always Look On The Bright Side Of Life”med Monty Python og “Am I Wrong” med Nico & Vinz. Dette er sangene jeg startet fysiologiundervisningen med i dag. Sangene setter oss i ulike stemninger og kan på en enkel måte belyse at hvordan vi HAR det er avgjørende for hvordan SMERTE og UBEHAG oppleves!

Den delen av smerten vi fokuserer på i fysiologien er den kroppslige, den vi kan måle, «den enkle». Vi er ganske målefiksert som fysiologer. Vi nevner selvfølgelig at smerte også speiles gjennom psykologiske og emosjonelle deler av oss. Dette er den mer komplekse delen av smerteforståelsen og selvfølgelig den mest spennende.  Fysiologene «peker på» hvilke «kontorer» som deltar i smerte-behandlingen i hjernen og ryggmargen. Men, selv om vi kan beskrive hvor det er plassert «smerte-følere» i kroppen og kan måle hvor og hvordan smertesignaler transporteres og behandles, vet vi faktisk ingenting om hva som foregår inni alle disse kontorene som «omskaper» smertesignalene til en bevisst opplevelse.

Opplevelsen er mye mer kompleks enn det fysiologer klarer å forestille seg. Det er blant annet fordi det er en rekke «underkontorer» som er involvert i den samlede tolkningen. Eksempler på «underkontorer» er «avdeling for-» hukommelse, tidligere erfaringer, lukter, andre sanseopplevelser, assosiasjoner, forestillinger, angst, stress, mestring osv.  

Alle «avdelingene» kan bli aktivert av «smertesignaler», de jobber mer eller mindre sammen og kan derfor gi helt ulike opplevelser hos deg og meg. Opplevelsen uttrykkes slik du er akkurat nå, som er summen av ditt levde liv og de prosesser som er mest aktive for tiden.

Det «traurige» med smerte er at vi blir flinkere til å føle smerte jo mer vi kjenner på den. Hjernen er plastisk og blir flink til det den trener på, også smerte. Teorier om hvordan kronisk smerte kan oppstå kommer vi tilbake til. Men, det kan være lurt å ta paracet/ibux når du har opplevd sterk tannsmerte i en uke, dette for å hindre at smerten skal utvikle seg og bli kronisk.

Turen til Hagavik gikk bra. De to første operasjonene jeg gikk gjennom på Hagavik for noen år siden ble utført med mye positiv energi og naiv innstilling fra min side. Dette er egenskaper jeg trolig har arvet fra min mor og min far som oppdrog oss til å ha et naivt og lite komplisert syn på livet. Mye bra med en slik tilnærming, men ulempen kan være at man stiller med litt svekkede forutsetninger når livet strammer seg til!

Operasjon 3 og 4 ble gjennomført tett etter de to første fordi en protese var feil satt inn, og den andre (bare 4 mnd. gammel) knakk i tusen biter. Det ble et skikkelig møte med veggen og mange mørke skyer skygget over alt det flotte og kjekke som allerede var til stede i mitt sinn.

 Kirurgen som undersøkte meg i dag er den samme som «feilopererte» meg 3 ganger. Han ble imponert over min progresjon siden sist. Sist vi «trefftes» var jeg delvis lammet i høyre kneledd og hadde trolig livløse mørke øyne og hjelpeløse armer og bein. Kirurgen mente jeg fortalte en solskinnshistorie som jeg burde være stolt av. Protesene så bra ut, og det gjorde resten av meg og! Neste kontroll er om 5 år! HURRA! Så da er jeg fornøyd og veldig glad for at jeg er levende igjen.

Nå baker jeg brød som skal inn i ovnen slik at ferskt brød snart er klar til helgen.