Genmodifisert mat på menyen i dag?
Det er ikke farlig å spise genmodifisert mat fordi det er IKKE farlig å spise GENER. Genene er hoveddelen av vårt arvemateriale som vi finner inni cellekjernen i hver eneste celle i kroppen vår, og selvfølgelig i alle de millionene celler vi til daglig spiser i mat fra både dyreriket og planteriket. Det er noen få celler i kroppen som ikke har cellekjerne når de er modnet, det er blant annet de røde blodcellene våre, de som jobber med å frakte oksygen til alle de forskjellige cellene våre som puster og peser jevnt og trutt 24 timer i døgnet for at vi skal leve et godt liv.
Arvematerialet vårt som ligger inni cellekjernen er stort og flott og gir en celle tusenvis av muligheter til å produsere ulike typer «strukturer» som vi trenger for å leve. I muskelcellene produseres det for eksempel masse proteiner som er «designet» på en finurlig måte som gjør at musklene våre kan utvikle kraft. Genene koder også for en rekke andre nyttige stoffer som vi trener. Disse stoffene kaller vi som oftest proteiner og peptider og de har er rekke viktige oppgaver for at livene våre skal kjennes OK. Eksempler på slike proteiner/peptider er aktin og myosin (som bidrar til kraftutvikling i muskelceller), hemoglobin som frakter oksygenmolekyler fra lungene til cellene som trenger oksygenet for å leve, antistoffer som har som oppgave å forvare oss mot «inntrengere» (litt betent den der). Det produseres også mange andre stoffer ved hjelp av genene våre. Det er de som har «oppskriften» på selve produksjonsprosessen. Eksempler er insulin som er et hormon og et viktig «signalstoff» som sørger for at sukker-mengden i blodet holdes stabilt gjennom døgnet.
Det er viktig at alle cellene i kroppen er omgitt av en cellemembran. Denne fungerer som en barriere og sørger for at de fleste stoffene som «svømmer» rundet i blodet og kroppsvæskene våre ikke får komme inn i cellen. Unntaket er blant annet OKSYGEN som får komme inn umiddelbart uten noe dill dall kontroll. Men, de andre stoffene, sukker, aminosyrer, salter osv. får passere grenseovergangen gjennom spesialbygde porter som er bygget inn i cellemembranen. Disse portene regulerer trafikken over cellemembranen slik at bare det cellen har bruk for får slippe inn. Skal ikke henvise til hvordan denne mekanismen lett kan overfører til ideologien i visse politiske partier. Poenget er at disse portene også er laget av PROTEINER, altså strukturer som genene våre har «arbeidstegningen» på - hvordan de skal konstrueres og produseres.
Hva har dette med genmodifisert mat å gjøre. Ikke så mye med litt for å forstå hva GENENE arbeider med i kroppen vår.
Mesteparten av genene er bygget opp av en struktur som kalles DNA. DNA’et er igjen bygget opp av kun fire byggesteiner som kalles baser eller nukleotider. Disse forkortes med betegnelsene A, C, G og T (adenin, cytosin, guanin og thymin). Det er rekkefølgen disse er plassert i som gir oppskriften på de ulike proteinene som skal konstrueres i cellene. Og, cellene produserer kun det cellen vil ha og trenger. Det blir gitt beskjed på finurlig vis inn til kontrollrommet i kjernen om hvilke gener som skal skrues av eller på. Slik regulering er en del av det som kalles cellulær signaloverføring, kommunikasjon mellom celler eller , regulering av «genuttrykk».
Gener spiser vi masse av hver dag og GENENE er ikke farlige i seg selv. Det er helt OK å fordøye dem, for de blir kun brutt ned til sin bestanddel, nemlig A,C,G og T, og de ulike cellene bruker disse for å drifte og vedlikeholde sitt genmateriale.
HVA ER SÅ GENMODIFISERT MAT? Mat er jo som regel muskelceller fra dyr eller planteceller fra planter. Og, så vet vi at i alle disse cellene som vi spiser finnes det GENER. Men, en genmodifisert plante har fått endret sitt arvemateriale (les genene) ved hjelp av moderne genteknologi. Man bruker enzymer (som også er proteiner i alle kroppens celler) til å klippe ut et ønsket gen med en ønsket egenskap i en organisme og lime dette genet inn i en annen organisme (tomat, mais fisk) som vi ønsker skal ha akkurat den egenskapen. Genet i seg selv er ikke farlig. Nå vet vi at det er lett fordøyelige baser i DNA’et.
Men, det som er betenkelig med denne teknologien er alle spørsmålene i forhold til etikk. Er det riktig å «manipulere” arvestoffet? Er det forsvarlig å putte ønskede egenskaper inn i allerede veltilpassede organismer (økologisk)?
Som eksempel kan vi se på de modifiserte maissortene som Fru Sundtoft vil at vi skal godkjenne. Det er ikke lurt i det hele tatt synes jeg. Men det er ikke for at det er farlig å spise disse «modifiserte» genene. Det har med hvilke proteiner genene koder for og hva slike egenskaper kan føre til for trygg matproduksjon.
Maisen det er snakk om har fått satt inn et gen som har den egenskapen at maisen er tolerant overfor et sprøytemiddel som er ulovlig i Norge fordi det er helseskadelig. Effekten av dette kan være at man kan sprøyte i vei alt det man vil for å øke produksjonen av denne maisen. Maisen smiler i veg og merker ikke noe til sprøytingen, men det gjør annet grums som dør og avlingen vokser og trives og pengene klikker inn for produsenten. Det som er farlig her er selvfølgelig sprøytemiddelet som er stoffer som er giftige for oss. De brytes ikke ned, vi får sprøytemidlene i oss fordi plantene er full av dem. Plantene har et gen som gjør dem tolerante, så sprøytemiddelet skalder ikke maisen. Men, sprøytemiddelet skader oss. Stoffene kan være meget giftige og føre til lammelser og pustebevær på liknende måte som curare (en pilgift indianerne benyttet for å bedøve byttedyrene sine) og botox virker. Hvordan disse stoffene virker synes jeg selvfølgelig også er veldig spennende. Men det skal jeg komme tilbake til på siden min.
Hva vet vi nå? Jo, gener og modifiserte gener er ikke farlige i seg selv å spise. Men, virkningene av slike tiltak og de produksjonsmetodene det oppfordres til gjennom slike «muligheter» vil kunne forskyve balansen i naturen på en uheldig måte ved økt bruk av sprøytemidler istedenfor å produsere i «takt med naturens bæreevne».
Lærdom: Vi ønsker oss mer av det meste på en hurtig og ukontrollert måte. Følg pengestrømmen og du får de raske de ønskede, de effektive og målrettede svarene som gir et fantastisk liv for alle oss som allerede nyter godt av jordklodens «overflod».
Hva hjelper det med visdom når folk helst vil ha karameller?
Nyeste kommentarer
Hei, jeg er opphavspersonen til flaggbildet som er brukt her. Jeg må be om at det betales for bruken (f.eks. hos bildebyrået Mediarkiv.no) eller at bildet slettes både fra posten og serveren.
Enig, det er ikke bra!
tenk at den gode beslutningsprosessen skulle munne ut i denne kandidaten, det er pinlig... nei, selvinnsikt??? :(
Takk, Takk, Takk Siri-Anne 😊