Verdivurdering - Vekstøkonomi og Lik stilling. Bit tennene sammen!

Det smeller i bakken, lufttrykket slenger meg noen meter til siden. Den store steinen treffer nesten. Det skjer ikke på E16 mellom Bergen og Voss. Det skjer ikke på grunn av uvær, klimaendringer eller bil-skam. Det er et mareritt. Steinblokkene kommer uforutsett fra oven. Jeg blir nesten truffet. Velmenende skapninger viser lettvinte fluktveier. Men, jeg kan ikke bruke energi på slikt. Jeg holder meg i ro.

Det er ikke dramatiske hendelser som bearbeides for tiden. Det er mye som går bra nå. Det er de nedgravde trollene som skaper etterdønninger. De bråker, putrer og ulmer. Etter mange innestengte år fører de iblant til dårlig klima rundt kroppens celler. Det blir ubalanse, og noen ganger oppstår patologiske tilstander. Fysiologiens oppgave er å opprettholde gunstig og levedyktig klima rundt alle kroppens celler.

Det verker i tennene. Jeg biter meg kraftig sammen når det står om å samle krefter for å ta de begravde trollene med ut i solen. Det er klart det er energikrevende. Men, jeg har heldigvis mange tiårs erfaring med slikt. Jeg tar i bruk forskjellige metoder. Det som overrasker er at jeg fremdeles er i live. Steinblokkene satte en støkk i meg i natt. Jeg begynner å skrive og vet at energinivået skal bli bedre, slik at det blir lett og lystig rundt cellene igjen.

Kraften kommer sammen med trollene, dypt der nedenfra. Slagget fra det krevende stoffskiftet gjør muskler og ledd stive. Ikke skrik. Cellegiften dreper en del. Det finnes håp. Få det ut. Spill det ut, litt etter litt med myke og harmoniske akkorder. Men, husk å ikke forstyrre verdensfreden som hersker der ute. Joda jeg bruker mange metoder.

Livet er hellig, livet er verdifullt - Menneskeverd - hva er det?

Jeg er likestilt

Lik stilling?

Hva betyr ordene? 

Jeg har vært inni et skap

En skapning?

Hva er verdiskapning?

«Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. Verdiskaping er den verdiøkning et uferdig produkt får i hvert ledd av produksjonsprosessen eller verdikjeden. Verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd gir produktet».

Dersom jeg er mann finnes det uante muligheter for å øke min børsverdi. Med en god slump arv og øye for raske beslutninger og innovasjon ligger jeg godt an. Pengeverdien vil også kunne øke til himmelske høyder om jeg tar de rette slagene og vinner de rette turneringene i fotball, golf, tennis, sykling, hockey eller langrenn.

Er jeg kvinne kan min økonomiske avkastning øke om jeg vinner rett konkurranse i kapitalsterke idretter, eller om jeg blir diamantprinsessen til en rik børsnotert mann. Vi kvinner kan også gjøre som Europakommisjonens nye president, Ursula von der Leyen. Bli født inn i den Europeiske dannelsen, for deretter å høyne børsverdien ved å gjøre karriere på menns premisser.  Hun har gjennomføre flere eliteutdanninger, den siste en medisinsk doktorgrad, og har hatt mange viktige ministerposter i den tyske regjeringen. I tillegg føder hun sju barn. Dette for å være på den sikre siden, dersom noen skulle være i tvil. Hun er ikke en mann, hun er kvinne. Hun er kristenkonservativ og hun tror på familien.

Mange spørsmål har vært stilt fra våre regjeringer i forhold til å beholde landets økonomiske vekst i fremtiden. Hvordan vil Norge takle eldrebølgen, hva med innvandrerregnskapet, flyktningregnskapet og sekstimersdagen? Hva med barnefødsler? Spørsmålene er analysert og besvares blant annet av Erling Holmøy, ansatt i SSB. Han har utviklet en fantastisk beregningsmodell, en makroøkonomisk analysemodell, DEMEC, som gir svar på hva som lønner seg i AS Norge. Hva gir størst skattbar inntekt og hvem og hva gir Norge avkastning slik at den økonomiske veksten kan fortsette oppover. Det er betryggende å ha gode analyseverktøy tilgjengelig siden det er så mye vi ikke forstår, og så mye vi vil ha svar med to streker under.

Vi blir så trygge når vi får svar fra ekspertene.

I følge Holmøy er Norge organisert på en måte som innebærer at damer går 13,9 millioner kroner i minus i løpet av et liv. Damene er så dyre for Norge at det ifølge Holmøys beregninger kommer frem at selv om vi trekker ifra alle utgiftene til barnetrygd, barnepass, mannestell og skole, vil en norsk kvinne koste staten mer enn en mannlig innvandrer fra Asia eller Afrika.

Årsaken er at kvinner har større helseutgifter, de er gravide, de er lenger hjemme med barn, og de lever lenger alene som gamle. Disse tingene betyr ikke så fryktelig mye for verdsettingen av en kvinne. Det avgjørende for verdsettingen er at kvinner jobber færre timer enn menn i løpet av et liv. De tjener dårligere per time, og kvinner velger dårlig betalte jobber, sier Holmøy. Jobbene som kvinner «velger» å utføre er stort sett valuert med liten økonomisk gevinst. En kvinnes innsats gjennom livet bør ikke børsnoteres.

Slik er det med den saken. Det er ikke lønnsomt å være kvinne. Hvilken verdi får jeg om jeg i tillegg til å være kvinne takker nei til høyere lønn og reduserer mitt forbruk? Hva om jeg fokuserer på de naturlige kretsløp, og tror at naturen for tiden strever med å opprettholde den gode balansen innenfor tålegrensene som er nedfelt i naturens lover?

Når skal tilstrekkelig med langsom tid avsettes til alt som trenger å vokse langsomt for å bli mat og jord og vann og planter, slik at vi kan bli mennesker som deler? Har vi tid til nødvendig omsorg for det som lever og fremdeles er levende når børsen setter sin verdi på aksjer og obligasjoner? Hva er min livsstil verdt?

Tausheten, stillheten og usynliggjøringen er langt fra inkluderende og heller ikke aksepterende. Likegyldigheten fra de som kanskje burde har reagert for lenge siden er forståelig. Der jeg kommer fra er det i samsvar med god oppførsel å ikke sparke borti det umulige, de som ligger nede. Gå bare stille forbi. Sånn ja, helt umerkelig. Det blir bare bråk av å snuble borti opprørerne.

Nå var du flink ja. Akkurat slik skal det gjøres, og når du i tillegg er så pen, og så sporty. Kan det da være noe problem? Nei, selvfølgelig ikke. Det er så relevant å være symmetrisk. Det er så deilig å være flink pike, en som til-og-med, oppi det hele klarer å holde vekten. Se så flink hun er. Hun klarer å stå oppreist helt alene. Verdensøkonomien har sine sterke beskyttere. Hva er et menneske verdt?

Det skal mye til for å endre livsstil.

Politikere som forguder vekst og økt forbruk kan sende barn og mødre som ikke gjør nytte for seg, ut av landet til der de hører hjemme, der den økonomiske veksten er lav. Vi kan hjelpe dem der. Uskyldige barn blir tatt fra sine mødre for å bli krigere. Er det noen som bør skamme seg?

Nei, vår statsminister har allerede forsikret oss om at vi ikke har noen grunn til å føle skam, det vil si. Vi trenger ikke å skamme oss for å fly, for å kjøre bil, eller båt, eller å besitte tusenvis av eiendeler. Så lenge vi bidrar til fortsatt økonomisk vekst, tilhører vi fremdeles morgendagens helter.

Skulle noen likevel føle på forbruksskam, handler den ressurssterke varer som ikke skader miljøet fullt så mye, og kaller overforbruket for grønt forbruk. God ide!

Erna styrer landet vårt på patriarkatets premisser. Det hjelper lite med like-stilling når kvinnesynet blir så kraftig devaluert av kapitalismen. Det vil ta lang tid før kvinner kan gå inn i en lederrolle og styre med sin egen hjerne og plukke fram sine egne sanser og verdier. De kvinnelige verdiene har som vi vet ingenting i en vekstøkonomi å gjøre. Det vil ta lang tid, dessverre, før kvinner blir funnet like verdige som menn. Vi er på mange måter like stilt, men verdiene som råder er langt fra likeverdige. Det er markedets verdier som råder i verden, de rike menns verdier.

Erna forteller oss at markedsadgang er det samme som verdiskaping. Handel er viktig, og gjennom spesialisering og globale verdikjeder har vi tilgang til bedre og billigere produkter. Internasjonal handel påvirker vår hverdag. Hver dag.

Det finnes noen utfordringer sier hun, men, Ernas svar er ikke å gjøre noe med de klassiske økonomiske modellene. Hun tror som de fleste økonomer at svaret ligger i økonomisk vekst. I det uendelige spør jeg?

En grunn til at mange kvinner ikke ønsker seg lederroller, kan ha sammenheng med hvor utrolig kjedelig det er å bli målt i forhold til bunnlinje og økonomisk vekst. Stereotypt og kjedelig. Pluss den tåpelige gevinsten som vi skal bli så begeistret for, den som er plassert i de skyhøye og forurensende lederlønningene med sluttpakker og fallskjermer for å sikre ekstra stort klimaavtrykk for kommende generasjoner. Er det verdifullt det?  

Vår regjering som hyller økt energiforbruk, økt oljeutvinning og en sterk våpenindustri mener det er viktig at Norge støtter den USA-ledede militære operasjonen i Persiabukta. Det er helt naturlig. Aktiviteten vil selvfølgelig bidra til å fremme økonomisk vekst i våpenindustrien. Industrien som gir enorme CO2-avtrykk og meget god avkastning til positive statsledere.

Om alle som lever på jordkloden forbrukte like mye som det vi gjør i Norge, måtte vi totalt hatt 3,4 jordkloder.

Vi må få en ny energipolitikk dersom de norske CO2-utslipp skal komme ned på nivået som er nødvendig for at vi skal kunne nå målene i klimaloven. Det er viktig å forstå at vårt nasjonale ansvar ikke bare er begrenset til utslippene vi besørger ved vår levemåte her hjemme. Siden vi er et oljeproduserende land har vi et ansvar som overstiger vårt eget konsum. Norsk olje bidrar til å øke CO2-utslippene på hele vår klode. Og, som vi vet. Det som skjer på hele vår jordklode, det er det som teller for jordklodens helse og homeostase, dvs. opprettholdelse av den ideelle økologiske balanse.

Regjeringen bør ikke tro at vi kan kjøpe oss ut av denne ubalansen. Vi kan ikke begrave hodene i sanden og tenke at mesteparten av forbruket tross alt foregår utenfor Norge. Slik oppførsel er ikke heltemodig.

Hvor skal våre etterkommere dra for å overleve? Hva er det egentlig som er verdifullt?

Alle som har vettet i behold forstår at det er best å støtte den økonomiske veksten. Og, - vi andre må aldri glemme hvem vi skal takke. Ta det med i aftenbønnen. Takk til alle som har kapital, og som skaffer oss arbeidsplasser. Takk. Dere tar det dere trenger og dere forbruker den energien dere fortjener, til barn og barnebarns beste. Vi takker for deres velgjørenhet.

Det er ennå ikke likhet for loven, selv om det denne sommeren er 100 år siden også de fattige fikk stemmerett i Norge. Vi må huske på at det ikke er så veldig lenge siden kvinner fikk lov til å drive handel, arbeide og tjene sine egne penger, på lik linje med menn.

Menn som bidrar til vekst i økonomien har stort handlingsrom og går lett ustraffet gjennom livet. Det er verre for sånne som meg. Siden jeg er kvinne bidrar jeg som vi har sett svært negativt til Norges bruttonasjonalprodukt, BNP. I tillegg har jeg opplevd å bli vurdert som særdeles lite verdifull av offentlige myndigheter blant annet fordi jeg tropper opp i hullete treningsbukser når viktige møter skal holdes og vedtak skal fattes.

Før møtene mottok jeg selvfølgelig råd om å kle meg pent, men jeg foretrakk å kle meg slik jeg hadde det. Jeg ville være den jeg var. Litt hullete og slitt på innsiden. Jeg ønsket ikke å pusse fasaden for lettere å bli trodd i forhold til mine verdier og hva jeg stod for. Men, det fikk fatale følger. Jeg var ikke ordentlig nok. Jeg var sjuskete. Det ble vist fram bilder av rot i hjemmet. Ungene gikk i hullete og skitne klær på skolen. De måtte pakke sekkene selv og de måtte vaske seg selv i badekaret, og de trengte ikke spise opp maten. Jeg satt ikke gode nok grenser.

I 1894 fikk også gifte kvinner rett til å drive handel og håndverk på lik linje med menn. Likevel, ektemannen hadde avgjørende myndighet i familien i alle saker. Han hadde enerett til å råde over den felles eiendommen og hustruens eventuelle inntekt.

Det har skjedd store fremskritt i min levetid, fra 1956 til i dag. Men, jeg har likevel, i løpet av hele livet lurt på hvorfor menn med riktig tittel, riktig dress, riktig bil og riktig Rolex på rett sted skulle være så mye mer verdifull enn alle «kommunearbeidere» og kvinner til sammen.

Da jeg var liten, lurte jeg mye på hvorfor disse mennene, direktørene, de som evnet å lytte til sin egen fortreffelighet og visdom, skulle være mine helter. Kvinnene kunne ikke si hva de tenkte og hva mente. Gjorde de det, kunne de bli fratatt det lille de hadde råderett over. Kvinnene hadde ingen eiendom, de hadde ikke egne penger, lite utdanning, kanskje husmorskolen, og hadde derfor ingen uttalelsesrett. På den tid kunne det ikke vises respekt for individer som bare stelte hjemme. Kvinners hjerner og evner ble dårlig verdsatt. Smal midje og innbydende barm var OK. Det var menn som tjente egne penger og bidrog til vekst i økonomien, det var dem jeg skulle takke.

Myndigheter, lovgivende organer, politi, og skole trakk seg stille tilbake, og forble tause. Det er tryggest å forholde seg taus overfor en mor med hullete joggebukse og symmetrisk utseende som ikke utfører sin gjerning på skikkelig vis. Hun må fra denne dag lære seg å glemme. Det er til alles beste.  Hennes verdi har krympet de siste årene, og hun kommer til å bidra enda mindre til BNP i tiårene som kommer.

Vi lar det gå forbi i stillhet, det er til barnets beste. Jeg må alltid huske å takke de som skaper arbeidsplasser i Norge. De står i en særstilling. Tenk så mye skatt de betaler til meg. Jeg forholder meg høflig og med respekt til de som har riktig skjorte og som kan knytte slipsknuten selv.

Godt betalte advokater og innleide privatfinansierte psykiatere hyller sterke menn som kan knytte slipset selv. Både advokater og medisinere liker å ha menn med riktig dusk på skoene i sin portefølje. Til sammen blir de mindre aleine, og sammen skaper de stor vekst og framgang i Norsk økonomi. Mødre som lever ukvinnelig kan man ikke ta på alvor. Barnevernet har ikke tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å hamle opp med skjorter og sko som sørger for god økonomisk vekst.

Herrens veie er uransakelig, skrev jeg i min dagbok. Jeg prøvde å trøste meg selv med at det er mye jeg ikke kan gjøre noe med her i livet. Det jeg kan gjøre noe med, prøver jeg så godt jeg kan å gjøre noe med. Jeg har bitt tenne mye sammen, og tennene skriker høylytt tilbake. Slapp av jente, lev her og nå, kos deg, gi deg kred for alt du står i, pust med magen, ta deg et glass vin og se utover horisonten.  

Skammen bor sammen med trollene. Skammen er smertefull og tærer på helsen. Alle var tause, og det var forbudt å nevne hvorfor det fantes bandasjer. Her er det fest, boblene skal drikkes, og bunaden skal på.

Økonomen Kate Raworth foreleser ved både Oxford og Cambridge. Hun reiser for tiden verden rundt og holder foredrag der hun lanserer en ny og spennende økonomisk tenkemåte, «Doughnut Economics» eller smultring-økonomi. Hun er av den oppfatning at fokuset på økonomisk vekst og BNP er som en enorm «gjøkunge» som underlegger seg alle andre hensyn. Gjøkungen må sparkes ut, og erstattes med alternative mål for fremgang.

Kate Raworth lanserer en økonomi som tar hensyn til det menneskene trenger for å overleve på jordkloden. Som biolog og fysiolog har jeg endelig funnet en økonom som passer for mitt verdensbilde. Ta en titt på den etterfølgende linken om du er interessert. Det tar fire minutter https://www.youtube.com/watch?v=2_AMEAnWyRk, og dersom du ble inspirert finner du en lengre versjon på 16 minutter her; https://www.youtube.com/watch?v=1BHOflzxPjI

I følge Raworth har økende ulikhet, fattigdom og miljøødeleggelse oppstått fordi vi har valgt å utforme økonomien vår på en måte som tilrettelegger for en slik utvikling. På samme måte som økonomien vår i dag er «designet» for å være utbyttende på mennesker og nedbrytende på naturen, er det mulig å designe samfunnet på en slik måte at velstand blir omfordelt og ressursene resirkulert. Raworth er tydelig der mange politikere er utydelige.

Ulikhet er ikke en økonomisk nødvendighet, men en designfeil ved systemet vårt. En feil det bør være opp til økonomene å løse.

En grei oppgave for vår regjering, for NHO og for Civita.

Levende ting vokser, og vekstfasen er en nydelig del av livet. Men, gründere og innovasjon er ikke svaret på all «lykke» her i verden. Ingenting i naturen vokser evig. Egentlig forstår vi alle at hvis noe vokser evig, så er det usunt, det representerer gjerne en trussel. I vår egen kropp kjenner vi igjen dette som kreft. Slik er naturen en fantastisk metafor for vekst.

I stedet for å fokusere på vekst, må vi søke å skape en økonomi som får utfolde seg på en bærekraftig og balansert måte. Litt som et voksent menneske eller et fullvoksent tre.

Ingen land har til nå klart å vokse økonomisk på en måte som ikke øker presset jordens tåleevne. Dagens økonomier har gjort seg avhengige av vekst, men det er ingen naturlov. Den måten mennene har utformet økonomien på ødelegger i dag for livet på jorden. Målet må være å skape økonomier som fremmer menneskelig framskritt, uavhengig av om økonomien vokser.

Det finnes en grense for vekst. Nok er Nok.

Vi må rett og slett leve på en helt annen måte. Det verdifulle er uerstattelig. Helse, klima, miljø, mat, vann, likeverd, helse, utdanning for alle, mer tid til å leve. Oljefondet kan være så stort som bare det. Død kapital redder ikke verden. Morgendagens helter må bli de som forbruker mindre, lever langsommere og som deler det enorme overskuddet og overforbruket med alle som ikke evner eller har mulighet for å oppnå god levestandard på egenhånd.

Dagens helter er dessverre fremdeles alle som kjøper lykke og forbruker nok til å bidra til økt energiforbruk, økt CO2-avtrykk og økte forskjeller. Vi skammer oss ikke. For regjeringen er det viktigste å sørge for at heltene kjøper mer, forbruker mer og bidrar til økonomisk vekst. Klimamålene blir ikke nådd når verdivurdering fremdeles er på et slikt naivt nivå.

Jeg er glad for å bo i et like-stilt land der børsverdien min er lav - ikke alle kan bli kjøpekåte helter.

Takk for det.