Selvangivelsen er skrevet i tråd med min oppdragelse; Troen på kapitalismens underverker, individets frihet og drømmen om Amerika. Heltene er rike på kapital og loven er på deres side.

Psykisk sykdom er fraværende. Kun ekte fysisk sykdom finnes. Vis gjerne medfølelse for mennesker med hjerteinfarkt, alvorlig kreft eller amputerte lemmer fra kampens hete i heroiske kriger.

Plager i rygg og nakke, muskler og ledd, fatigue, ME, diabetes og KOLS er selvforskyldte livsstilssykdommer. Personer med innbilte lavstatusplager snakker vi helst ikke om.

NAV-skandalen har fått bred pressedekning. Gjennom media kommer det fram hvilke holdninger mange av oss har til trygdede. Den gjengse oppfatning er at er for lett å bli trygda. NAVere mistenkes for trygdemisbruk, trygdesvindel og manglende arbeidsmoral. Jeg registrerer diskriminerende holdninger i politiske partier, i embetsverket, blant dommere og blant juridiske eksperter. Manglende forståelse, respekt og anerkjennelse bidrar til å skape de holdningene mange av oss har til dem som går på arbeidsavklaringspenger (AAP), er uføre eller er arbeidssøkende.

Elin Ørjasæter underviser i HR og personalledelse ved Høyskolen Kristiania. Hun uttaler til nettavisen at de fleste som er sykemeldt er alt for friske til å motta full lønn fra norske skattebetalere. De gidder jo ikke stå opp om morgenen. Men, å dra på ferie til utlandet hvor de lever i sus og dus og nyter Herrens glade dager. Det gidder de.

NAV-skandalen forsterker myten om at det finnes mange trygdemisbrukere i Norge. Elin Ørjasæter taler på vegne av skattebetalerne og mener at de som er «feilaktig» dømt, uansett har brutt loven. De er fortsatt trygdesvindlere. De var ikke informert om EØS-avtalen og hadde ikke lov å reise ut av landet uten NAVs skriftlige tillatelse.

Mange er enige og mener at det er gode grunner til å legge reisebegrensninger på folk som får full lønn uten å jobbe, betalt av fellesskapet. En NAVer har mange plikter og burde derfor ikke kunne ha fri eller ferie. Hva skal et menneske med ferie når hun ikke er i arbeid? 

Ørjasæter viser til sin ressurssterke og kreftsyke slektning. Slektningen fikk dra til sin sommerbolig i Syden så mye hun ville, mellom cellegiftkurene. Konklusjonen til Elin er at saksbehandlerne i NAV er fleksible og behandler sine klienter med godt skjønn. Ørjasæters slektning er trolig en av få trygdemottakere som har fått dra til utlandet i mer enn 4 uker pr. kalenderår.

Andre i NAV-systemet har måttet forholde seg til kvoten. Det ble ikke tatt hensyn til om plagene dine var mer overkommelig i varmere klima, om du hadde syke barn, friske barnebarn, eller slektninger utenfor Norge som gjerne ville ha deg på besøk. Søknad måtte sendes, skriftlig. Og, behandlingstid for søknader i NAV er minimum en måned.  

Denne praksisen synes mange er rimelig. For, som sykemeldt må du sørge for å bli frisk og komme deg i jobb så fort som mulig. Skal du bli frisk er første bud å stå opp om morgenen. Det verste du kan gjøre er å ligge å dra deg i sengen. Bare så synd at alle NAVere elsker å ligge å dra seg. Vi har det alt for godt i dette landet. Det kan ikke sies for ofte.

Sosialistene burde være mer takknemlige. Det lærte jeg da jeg vokste opp på Stokka, et sted i Stavanger der de fleste ikke var lik fine som de på «Egenes». Millionærene får aldri takk for strevet, sier de nyrike oljearbeiderne i Stavanger i dag. Misunnelsen råder. Misunnelsen er sterkere enn sexdriften lærte jeg da jeg var liten. Men, jeg forsto ikke hva eller hvem jeg skulle være misunnelig på. Mine helter har aldri hatt synlige medaljer eller titler. De har heller ingen økonomisk makt eller prangende eiendommer.

Mine helter hadde kanskje noen andre egenskaper. Jeg følte meg vel sammen med mine helter. De utstrålte en bekreftende anerkjennelse som gjorde meg trygg og glad. Jeg kunne være meg selv. Den jeg egentlig er. Det er verdifullt det. Min mor på 94 år har alltid visst at mine helter ikke står på samfunnets seierspaller.

«Lykkelig er den som tør å bli seg selv, inkludert de ydmykelser, krenkelser og urett det måtte medføre».

Det er ennå godt vi har Kristin Clemet sier de blå i Stavanger, og de som bor i Kalfarlien og på Marmorneset i Bergen. Det gjør godt i de blå hjertene når den kloke damen skriver i Civita og forsvarer de velstående. Hun forstår heldigvis at noen må være svært rike for at menigmann skal kunne opprettholde sin kjøpekraft og bidra til at CO₂-nivået i atmosfæren ikke faller.

Min blåe tante forstår godt at cruise-reder Torstein Hagen velger å være skatteflyktning. Det skulle bare mangle at ikke også han skulle få dra nytte av verdifull bistand fra felleskapet da kapitalen hans havnet i havsnød.

Jeg fikk med meg mye grunnleggende kunnskap fra sardinbyen Stavanger. Byen som ventet spent på at oljemillionærene skulle få blomstre og bli lykkelige. Og, slik ble det.

Millionærene sørger tross alt for at vanlige folk får utdanning og etter hvert et sted å jobbe. NHO-topp Stein Lier-Hansen vet selvfølgelig hva han snakker om når han uttaler at sosialistisk sjalusi ikke må få føre til at Tesla-eiere og skipsredere blir skattet i hel. Det er godt at nyliberalismen råder i landet vårt. Av samme grunn er det både riktig og tillitsvekkende at Røkke sørger for å ha null i inntekt.

Kapitalistene er glade for at det finnes så mange smutthull i skattelovgivningen. Kapitalister må få slippe å betale like stor prosent-andel skatt som vanlige lønnsmottagere. Sosialistene må slutte å være så misunnelige. Skatteunndragelser fører tross alt til økt sysselsetting for skatteadvokater som får rikelig betalt for å gi lure råd til de som trenger det mest.

Flere høyrepolitikere og en NAV-direktør har fortalt til media hvor verdifullt det har vært for dem, og deres ektemenn, å motta dagpenger fra NAV. Høyrepolitikere legger seg selvfølgelig ikke på sofaen. Nei, de står opp og gjør en beundringsverdig innsats for å komme tilbake i jobb.

Heidi Nordby Lunde, Monica Mæland og NAV-direktør Sigrun Vågeng er blant dem som har høstet erfaring i så måte. Jeg leser om deres lærerike reise fra en million-lønn til en annen, med sluttpakke, selveiet bolig eller en grei ektefelle. De har fått oppleve hvor godt velferdsstaten fungerer, og har vist heroisk evne til å klare seg når livet har bikket imot. Det er beundringsverdig. Så bra at Norge har slike handlekraftige forvaltere. Vi trenger mennesker med bærekraftige holdninger. Tenk om de giddelause NAVerne hadde vist samme stå-på innstilling i vanskelige tider.

Trygdemottakere og uføre er mindre verdt enn skattebetalere som står opp om morgenen og tar i et tak. I vanlige folks bevissthet er definisjonen på ufør omtrent slik: «en ufør er et menneske som kan jobbe hvis de bare vil». Man blir sett på som annerledes og er besværlig å ha med å gjøre. Det er ikke OK å være en viljeløs trygdemottaker. Jeg merket det fra den dagen jeg ble en ekte NAVer.

Fra november i år er jeg 70% ufør, og kan derfor ikke ta ut alderspensjonen fra folketrygden, slik jeg kunne ha gjort dersom jeg hadde vært i full jobb og tjent nærmere en million i året. Med en uføretrygd på i underkant av firehundre tusen før skatt, ville alderspensjonen fra folketrygden ha kommet godt med.

Det hjelper ikke å ha samlet opp full pott i folketrygden. Når helsen ramler sammen mot innspurten til pensjonsalder skal det strammes ekstra inn på ytelsene. Det skal lønne seg å arbeide.

Å bli vurdert som ufør av legestanden er avslutningen på en lang, omstendelig, og svært grundig prosess. Det må sendes korrekt rapport med riktig ordlyd til lege og saksbehandlerne som aldri ser- eller møter meg. De bestemmer om jeg skal bli funnet verdig til uføretrygd.

Rapporten som sendes fra det lokale NAV-kontoret til ekspertpanelet skal inneholde dokumentasjon med riktig ordlyd skrevet av lege, psykolog og fysioterapeut. Innholdet er en helsefaglig vurdering av mine manglende sjelsevner, konsentrasjonsproblemer, svimmelhet, trøtthet og manglende fokus som til sammen gjør det umulig å arbeide mer enn 20%.

Lange perioder med sykepenger, AAP, aktivitetsplaner, mål og mening med tilfriskningen, meldekort, dialogmøter, trening og vurdering av restarbeidsevne er nå gjennomført. Jeg har fylt ut en rekke skjema, gjennomført alle pålagte aktiviteter, har vært på oppfølgingsmøter med NAV og arbeidsgiver og har deltatt på A2Gs opptreningsprogram. Det er en stor fordel å ikke ha skjema-angst.

Aktivitetsplanen skal gjennomføres hver dag, og resultatene rapporteres gjennom meldekortet til NAV hver fjortende dag. Det tok noen år i NAV systemet før jeg til slutt ble erklært ufør. En slik erfaring er hverken inspirerende eller oppmuntrende. Og, jeg har neppe blitt friskere av prosessen.

I teorien er det mulig å lure til seg uføreytelser, men da bør du ha et intenst ønske om å miste inntekt, kollegaer, sosial status, selvfølelse, pensjon og mulighet for lån til egen bolig. Systemet er strammet inn gjentatte ganger, men likevel er det en generell oppfatning blant folk at det er lett å bli erklært ufør, og at mange av oss ønsker det.

Uførhet medfører en reduksjon av inntekt til 66 % av det maksimale 6G beløpet som i dag er satt til kr 561.804. Inntekt utover dette vil ikke påvirke hvor mye du får i uføretrygd. Det betyr at det høyeste beløpet jeg kan få utbetalt som uføretrygdet er kr 370.790 før skatt. Da har jeg ca. 17.000 kr å leve for i måneden. Det er bra jeg har solgt bilen.

Dersom jeg ikke hadde vært syk, kunne jeg ha mottatt avtalefestet pensjon (AFP), fra min arbeidsgiver. Ytelsen er nærmere 10.000 kr i måneden, og skulle ha vart livet ut fra i fjor. Dette ville ha vært en kjærkommen ekstralønn. Men, AFP-vilkårene er ikke tilpasset sykelige. Det skal lønne seg å arbeide. Jeg hadde vært sykemeldt noen uker for mye de tre siste årene av min 37-årige arbeidskarriere.

Mange mener at det er helt OK at velstående skattebetalere unndrar til sammen ca. 290 milliarder kroner i skatt hvert år. Men, hvitsnippforbrytere fortjener å få litt igjen for strevet. Blod, svette og tårer bør først og fremst komme ens egne til gode. Yngstesønn på 26 bør også få sin egen eiendom på Hafjell. Heldigvis har Norge et system som gjør dette mulig. Et system som øker forskjellene blant folk. Et systemet som er godt etablert av vår blå regjering.

De rike kan med den nye regjeringen heldigvis glede seg over store skattelettelser med mindre formueskatt og arveavgift. De som er rike på kapital og eiendom må alltid ha veldig mye lønn for å gå på jobb. For oss uføre er det innlysende at minimalt med lønn og innstramminger er den beste motivasjon for å få oss til å jobbe.

Er jeg rik, fortjener jeg tillit og mye penger. Er jeg fattig fortjener jeg mistenkeliggjøring og pisk. Det skulle bare mangle. Jeg har da gått på Eiganes skole og lært hvem som er verdifulle og hvem som er til å stole på. På 60-tallet var det de som hadde eiendommer i Hjaltlandsgaten, langs Eiganesveien og i Kannik. Slaurene bodde i kommunehusene nærmere sentrum.

Trygdemisbrukere snyter staten for 2,5 milliarder i året. Det er også ille, og ingen unnskyldning at millionærene snyter felleskapet for hundre ganger så mye. Syke og uføre må uansett lære seg til å stå opp om morgenen. Vi må bli flinkere til å stille krav til unnasluntrerne.

Hvordan skal det gå med velferdsstaten dersom kjøpegleden avtar og handlelykken forsvinner? Trygdemottakere burde være mye mer ydmyke og takknemlige. De burde følge reglene for mottak av fellesskapets penger.

Min blåe tante mener at trygdemisbrukerne skulle visst hvor hardt det er for «oss velstående». Tanten min og hennes like bærer hele byrden med å øke forbruket i landet. Det er kapitalistene som bidrar til økt BNP. Det er knallhardt arbeid for dem som kontinuerlig bidrar til vekst i landets økonomi. Det er på grunn av dem kjøpekraften stiger til gledelige høyder. Lykken melder seg for hver nye eiendom og hver nye kreasjon som erverves. CO₂-avtrykket øker og vi heier på Norges kapitalvennlige politikk.

NAVerne skulle visst hvor mye tid som går med til daglig drift og vedlikehold av et slikt liv. Det er ingen dans på roser. Økt kjøpekraft skapes ikke av de uføretrygdede.  

Alle med lettere psykiske lidelser, angst og annen innbilt faenskap. Kunne vi ikke fått dem ut i jobb? Herregud, kunne ikke legene vært litt mer oppegående og gitt dem en innføring i hvordan et liv skal leves. Stå opp, spis frokost, kle på deg, gå på jobb og yt. Bruk kroppen. Skaff deg en PT, ta på deg treningstøy og kom i gang. Det finnes så alt for mange innbilte syke her i landet og en mengde meningsløse diagnoser. Slikt fantes ikke før i tiden.

Se på alle syke som er ute og spaserer. De går på møter, sitter på kafeer, reiser på fjellet, går på ski, koser seg med venner og kjente. De ser jo helt friske ut. Trygdebeistene. Hvorfor i alle dager er de sykemeldt, går på AAP eller er uføre?

Nei, det er ikke så lett å se på folk om de er friske eller syke, bidragsytere eller snyltere.

Vi har for mange innbilt syke her til lands. Mennesker som selv er skyld i sin u-helse. Late med svak vilje og dårlig livsstil. De som er utsatt for fysiske og psykiske traumer, de med posttraumatisk stress, de ensomme, og de med dårlig livskvalitet. Alle disse sykdommene har lav status og bør ikke belastes felleskapets regning. Fellesskapet skal hjelpe dem som har alvorlige fysiske sykdommer.

Å ha status som trygdet er ikke noe jeg roper hurra for. Jeg er ikke stolt av min nye status og føler meg hverken anerkjent eller respektert for ytelsene jeg har å leve for. Uføre er statistisk sett langt mindre lykkelige enn gjennomsnittet. Vi er ikke anerkjent som «produktive» og lever kortere enn arbeidsdyktige. Det er ikke lystbetont å NAVe med tilleggs-status som aleneboende, skilt og enslig.

Men, jeg klarer meg bra. Jeg har en klok psykolog å snakke med, flere gode venner og oppegående voksne barn. På gode dager vet jeg at jeg er et OK menneske. Full av livsvisdom, pågangsmot og galgenhumor. Det er godt når energien siger inn i hjernen og gjør meg nysgjerrig og glad. Jeg finner heldigvis en rød tråd gjennom mitt turbulente liv. Innimellom er det lærerikt og meningsfylt. Andre ganger håpløst og smertefullt. Men, jeg kommer meg alltid opp igjen fra mørket, over kneika - og da kjennes tilværelsen ut som Hallingskarvet på langs i strålende sol og gnistrende føre. Livet er misunnelsesverdig!

Det rike mennesker kaller misunnelse kaller jeg hersketeknikk og et naivt menneskesyn.

Hilsen trygda kvinne🙂