Juleforberedelsene blir annerledes i år - det bekymrer.

Det er lenge siden Erna introduserte årets viktigste høytid. Allerede på sensommeren ble vi opplyst om at målet med de strenge smitteverntiltakene var at vi også i år skulle få feire jul med våre kjære, inkludert bestemor og bestefar.

Julen er en viktig høytid.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet samarbeider godt med regjeringen. Men, smitten er ennå ikke slått ned og krise-scenariene kan gå i oppfyllelse. Hjelpeorganisasjoner og psykolog-spesialister har kommet på banen for å gi råd og veiledning til de hardest rammede.

Julen er en viktig høytid.

Kirkens bymisjon er alltid på plass for å hjelpe de av oss som har det ekstra vanskelig. Bymisjonen tilbyr heldigvis hjelp hver dag. Når morfinen ikke lindrer, viljen er utilgjengelig, flokken er fraværende, pynten er knust og frokost er et ukjent begrep. Da er det hjelp å få. Men, det er vanskelig å be om hjelp. Den som har mistet viktige deler av seg selv trenger hjelp av en som kan se, handle og forstå hva som mangler. Det er ikke lett å se hva et annet menneske mangler.

Ukentlige pressekonferanser om R-tall og smittespredning er en del av hverdagen. Alle må følge anbefalingene og ta del i dugnaden. Formaningene og diskusjonene øker i intensitet og når vi skriver desember overskygger julefeiringen det meste av aktuelle saker. Hvem kan reise hjem til jul?

Julen er en viktig høytid.

Permitteringer, nedstengninger, ensomhet og koronatiltakenes tvilsomme treffsikkerhet får oppmerksomhet. Jeg er klar over det. Likevel, det oppleves som ekstraordinært at julefeiringen tar så mye plass og energi.

Økt arbeidsledighet, gunstige tiltakspakker for eiere, mindre lukrative tiltakspakker for leiere og dagpengemottakere. Nedjustert kulturliv, demotiverte studenter, trangbodde ekteskap, liten bevegelsesfrihet, aleneboere som blir påminnet om at de er ensomme, frynset toleranse for det meste og psykisk utmattelse. Det er prisen som betales for at vi skal komme gjennom pandemien.

Overganger er krevende. Belønningen er at det skal bli jul.

Det er viktig for samfunnet, handelsstanden og kjøpekraften - at optimismen råder. Næringsminister Iselin Nybø anbefaler oss å starte julehandelen så tidlig som mulig.

Prognoser sier at julehandelen vil stige fra 117 milliarder kroner i fjor til 126 milliarder i år. Vi ligger altså godt an, på tross av oppsigelser og permitteringer. Med en slik kjøpekraft vil vi klare å holde velferdsstaten i live.

Økonomisk vekst er vår hellige ku. Hele velferdsstaten ramler sammen om vi kjøper mindre, forbruker mindre, eller tar vare på ting.

Vi bør helst sysle med aktiviteter som gir økonomisk uttelling. Det er en trussel mot arbeidslinjen om vi stopper opp, sitter stille, tenker, grubler, stiller spørsmål, tar et steg tilbake og motiveres av noe det ikke kan tjenes penger på.

Målet er at vi skal svi av over 120 milliarder kroner før jul, for å glede hverandre.

Jul er en viktig høytid.

Slik er økonomien innrettet, dessverre. Men, det er ikke nyliberalismens ødeleggende kraft på mennesker og natur jeg skriver om.

Tema er juleforberedelser. 

I år kan julemiddagen avlyses med god samvittighet. Avstand, tidagers karantene og god håndhygiene prioriteres. Studenter og aleneboende kan puste ut og la juleforberedelsene leve sitt eget liv. Ingen behøver å dra hjem til jul.

Du slipper å spille den pinlige rollen, gjøre som om drømmeprinsen er rett rundt hjørnet. Leve opp til de skyhøye forventningene som er langt utenfor rekkevidde. 

Energien kan brukes til noe mer nyttig.

Opplever du hele julepakken som påtrengende og kunstig. Meld deg ut. Over halvparten av Norges befolkning har et ambivalent forhold til feiring av jul med «våre kjære».

For hvem er «våre kjære»? Nærmere 40 prosent av alle nordmenn bor alene, 50 prosent lever i skilsmisse- «familier» og sliter med tilhørighet. Hvem skal jeg feire jul med i år? 

Dårlig samvittighet, utilstrekkelighet og skam hører julen til.

Har du ikke funnet den rette ennå? Har du ikke tenkt å etablere deg på skikkelig vis? Hvorfor bor dere ikke sammen. Er din mor sammen med en koneplager sier du? Åå... har du barn? Har du vært utsatt for en ulykke? Men, hvorfor er dere ikke sammen? Har du vært gift flere ganger? Det var ukjent for meg.

Ønsker ikke barna å være med deg? Er du homofil? Er du et gjeldsoffer? Jeg visste ikke at du var i utsatt gruppe. Du er jo så ung - og ser så godt ut. Har du også fått kreft? Har du mistet troen på kjærligheten? Får du ikke lov til å treffe dine barn? Hvem er dine kjære? 

Julen må gjennomføres på beste måte for den enkelte og målet bør være å komme gjennom julehøytiden med helsen i behold. Jul og juleforberedelser skal representere det trygge og det gode i livet. Forutsigbarhet, medvirkning og inkludering styrker lysten til gjentakelse.

Det er på tide at vi nedtoner juleforberedelsene til noe som er overkommelig for alle. Statsministeren og handelsstanden kan tone ned hvor viktig det er med jul. 

Er det nødvendig å reise hjem til jul for å feire denne ene dagen med «våre kjære». Er det å reise hjem til jul det viktigste som skjer i et ungt menneskes liv - i løpet av året?

Dagene er her og nå, de leves her og nå - og tilsammen blir de til vårt levde liv. 

Korona-året er et spesielt år. Av samme grunn blir juleforberedelsene annerledes i år, for de fleste av oss.

Juleforberedelsene går bra for meg. Jeg har ordnet det meste selv. Men, har mottatt betryggende støtte fra «mine kjære» og rådgivere i spesialhelsetjenesten. Kom deg av sted til Kanari. Nyt varmen og solen. Gjennomfør dine vante rutiner og la beina ta deg med på lange turer langs nesten folketomme strender. 

Det er her i dette leilighetskomplekset jeg har tilbragt førjul og jul de siste åtte år. Behagelig, rolig og alene.

Førjulstiden er god. Shorts, singlet, te på sengen, NRK-radio, e-aviser, Dagsrevyen om kvelden. Bøker, turer og nesten ingen andre folk. Men, rart er det, også på Gran Canaria. 

To prosent nordmenn ferierer her sammenliknet med «normalen». Ingen dansker, få svensker og i det hele ganske folketomt. Det gjør ikke noe. Jeg er trygg. Smittepresset er lite. Mindre enn hjemme. Jeg kom inn med riktig QR-kode og dokumentert 72-timers negativ Covid-test, PCR-metode. Takker for hjelp og støtte.

I ettermiddag spaserte jeg sørvestover, til Farao Maspalomas i medvind. Det tok i underkant av tre timer og det var få andre ute. Litt rart og kanskje litt leit. Men, de solgte is på Playa del Ingles og det er godt å være her.  

Internettet er mye bedre enn vanlig og på restaurantene er alle de beste bordene ledig. De som jobber er sjeleglade når noen kommer på besøk.

Planen er å komme hjem tredje juledag. Jeg tror det vil gå bra. Jeg lever med shorts og singlet. Det passer min livsstil. Jeg har aldri drømt om ekte diamanter.  

Førjulshilsen fra Anne