ORLANDO I

Orlando blir født som gutt en gang på 1600-tallet. Han var meget pen, godt likt av mange kvinner og av enkelte menn. Han hadde forføreriske øyne og vakre ben. Orlando levde i flere tidsepoker, til sammen 350 år. Han var både barsk og følsom og viste stor handlekraft, når han da ikke henfalt til poesi og grubleri. Cirka halvveis i romanen, i perioden der han er ambassadør i Konstantinopel, våkner han en morgen og er kvinne. 

 

START

"Orlando våknet. Han strakte seg og reiste seg. Han stod fullstendig naken fremfor oss og sannheten er at han var blitt en kvinne. 

 

Skikkelsen forente seg i en manns styrke og en kvinnes ynde. Orlando betraktet seg selv inngående i et speil, uten å vise noe tegn på uro. Orlando var blitt kvinne, men i enhver annen henseelse forble Orlando nøyaktig som før. Kjønnsskiftet lot til å være gjennomført smertefritt, på en slik måte at Orlando selv ikke virket det minste forbauset. Skiftet endret ikke hans identitet, og ansiktet forble uforandret. Fra nå av må vi, slik konvensjonen krever si henne om Orlando, istedenfor han. 

 

Orlando vasket seg, kledde seg i en tyrkisk jakke og bukse som kan bæres like godt av begge kjønn. Alt hun foretok seg var som tidligere målrettet. Hun stakk et par pistoler i beltet, lente seg ut av vinduet, plystret lavt, gikk ut og svingte seg opp på et esel. Slik forlot hun Sultanens slott i Konstantinopel". 

 

ORLANDO DROG TILBAKE TIL STORBRITANNIA 

 

"Orlando kjøpte seg en komplett garderobe av slike klær som kvinner den gang brukte, og kledd som engelsk adelsdame satt hun nå på dekk i The Enamoured Lady som skulle frakte henne tilbake til London. Det er underlig, men sant, at hun til dette øyeblikket knapt hadde ofret sitt kjønn en tanke. 

 

Det var ikke før hun kjente skjørtene vikle seg rundt leggene og kapteinen tilbød seg, ytterst forekommende, å få strukket en baldakin for henne på dekk. Hun begynte da med bestyrtelse å ane fordelene og ulempene ved sin nye status. 

 

"Herregud", tenkte hun " dette er sannelig et behagelig og makelig liv". Men, det er irritrende å ha disse skjørtene daskende om hælene. Kunne hun løpe, hoppe, springe og ri i dette utstyret? Nei, og hun kunne ikke svømme med all denne silken hengende rundt. Om hun ramlet over bord, måtte hun reddes av en mann. 

 

Hun tenkte på den tiden for mange hundre år siden da hun var mann og traff sin store kjærlighet, den russiske prinsessen Sasja. Sasja som gav henne den vidunderlig sitringen gjennom kroppen og denne frydefulle følelsen som hun ennå kjente og aldri kunne glemme. Følelsene for henne er fortsatt de samme og er fremdeles like naturlige. Forskjellen er kun den at før var hun jeger og nå er hun bytte, før var hun mann, nå er hun kvinne.

 

Hun husket hvordan hun som ung mann hadde krevd at kvinner skulle være yndige, dydige, parfymerte  og utsøkt kledd. "Nå må jeg selv betale prisen for disse kravene" tenkte hun; for kvinner var etter hennes korte erfaring med dette kjønn hverken  lydige, dydige, parfymerte eller utsøkt kledd fra naturens hånd. Kvinner kan kun vinne disse dydene gjennom den mest kjedsommelige disiplin.

 

I dette øyeblikket vippet hun utålmodig med foten og viste en tomme eller to av ankelen. En matros oppi masten, som tilfeldigvis kikket ned akkurat da, skvatt så voldsomt at han mistet fotfeste og med nød og neppe berget livet. "Hvis synet av mine ankler er livstruende for en vanlig fyr, da må jeg vel dekke dem til, tenkte Orlando. Hun reflekterte over det forunderlige faktum at en kvinnes skjønnhet må dekkes til så ikke sjøfolk skal ramle ned fra mastetoppene.

 

"Pokker ta dem". Der bannet jeg for siste gang tenkte hun. For snart setter jeg ben på engelsk jord og kommer derfor aldri mer til å kunne utarbeide lover og regler, dømme i saker eller kalle en mann for en forbannet løgner. Jeg kan ikke lenger være blant likemenn. 

 

Alt jeg kan gjøre når jeg har satt min fot på engelsk jord er å skjenke te og spørre hvordan herrene vil ha den. Hun ble plutselig forskrekket over den ringeakt hun følte for det annet kjønn, mannekjønnet. 

 

Tenke seg å falle fra en mastetopp fordi han ser en kvinnes ankler, eller å kle seg ut som Brad Pitt* og spankulere i gatene med beundrende kvinner som tilskuere, å nekte kvinner lærdom av frykt for at hun skal le av ham, å sikle etter alt som går i skjørt, og oppføre seg som om han er skapningens herre. Himmel, tenkte hun, som de gjør narr av oss - og så narraktige vi er. 

 

Hun vinglet litt, hun var mann, hun var kvinne, hun kjente begge kjønns hemmeligheter og hadde del i begge kjønns svakheter. Hun følte seg både forvirret og fortumlet og var ikke sikker på hvilket av kjønnene hun tilhørte. 

 

Gudskjelov at jeg er kvinne ropte hun. Men etter som alle de Orlando hadde elsket var kvinner, var det, på grunn av menneskekroppens forbryterske treghet å tilpasse seg vedtatte regler, fremdeles en kvinne hun elsket".

 

"Visse endringer og særtrekk begynte å snike seg inn i fortellingen om Orlando som kvinne. Hun var blitt mer forfengelig, så seg lengre i speilet, hun var blitt utrygg, og mer beskjeden når det gjaldt skrivingen. Alt dette later til å peke i retning av at det som ble sagt tidligere, at det ikke var noen forskjell på mannen Orlando og kvinnen Orlando, ikke lenger var helt riktig. Hun var i ferd med å bli mer beskjeden, sIik kvinner er, når det gjelder deres forstand, og litt mer forfengelig, slik kvinner er når det gjelder deres kropp. 

 

Skifte av klesdrakt hadde, vil visse filosofer hevde, mye med saken å gjøre. Klær endrer vårt syn på verden og verdens syn på oss. For eksempel da kapteinen fikk se Orlandos skjørt, fikk han straks strukket en baldakin til henne. Slik oppmerksomhet hadde han sannsynligvis ikke vist henne dersom hun hadde vært ikledd bukser.

 

Orlando neide og gav etter slik det sømmer seg når vi blir vist oppmerksomhet. Hun gav etter for mannens luner slik hun ikke ville ha gjort dersom han var kledd i kjole og krinoliner. 

 

Således er det mye som taler for at at det er klærne som bærer oss og ikke vi dem. De former våre hjerter, våre hjerner og våre tunger om de vil. Derfor, når Orlando hadde gått med skjørt en tid var en viss endring merkbar hos henne. 

 

Kvinnen ser verden med et skyndsomt skråblikk, skarpt og mistroisk, mens mannen ser verden rett inn i øynene som om den var skapt for hans bruk og formet etter hand smak.

 

Andre hevder at forskjellen mellom kjønnene er mer dyptgående. At kvinnen velger klærne, og at de kun symboliserer egenskaper som ligger på et dypere plan".

 

HEN

 

"Skjønt kjønnene er ulike så lar de seg blande. I alle mennesker foregår det en vingling fra det ene kjønnet til det andre. Ofte er det bare klærne som opprettholder et mannlig eller et kvinnelig utseende. Klærne skjuler ofte et kjønn som er helt motsatt fra det ytre.

 

Det var den blandingen i henne av mann og kvinne, der snart den ene og snart den andre dominerte, som ofte førte til overraskende endringer i hennes atferd. 

 

Hvordan kunne det ha seg at det aldri tok mer enn ti minutter å kle seg. Og var ikke klærne ganske tilfeldig valgt, og var de ikke til tider temmelig loslitt. Likevel har hun ikke noe av det formelle hos en mann, eller en manns maktgladhet. Hun er usedvanlig ømhjertet. Men samtidig avskydde hun alt som hadde med husholdning å gjøre. Hun var oppe i grålysningen og ute på markene før solen var stått opp, og ingen bonde visste mer om avlinger enn henne. Hun var en dyktig rytter, men samtidig som hun var djerv som en mann kunne synet av et menneske i nød fremkalle den mest kvinnelige hjertebank".

 

 

* I boken står det ikke Brad Pitt, men en annen sjarmør som jeg ikke har peiling på hvem er.