Statsbudsjett for 2019 – Mer til de rike, mer til krig, mindre til fredsarbeid, lite vekt på klimatiltak som virker.

Årets budsjettvinnere er folk med lite lån, høy inntekt og hytte på fjellet. Taperne er barnefamilier i etableringsfasen med lavere inntekt og mye gjeld, sier forbruksøkonom i Nordea, Elin Reitan, på Twitter i går.

Statsbudsjettet har en tydelig politisk profil. Dette skyldes massive kutt i formuesskatten, fjerning av arveavgiften og ytterligere reduksjon i selskapsskatten. Det virker som om regjeringens næringspolitikk består av ett tiltak - skattekutt for bedriftene og skattelette for de rikeste.

Skattekuttene gjennomføres selv om forskning viser at denne strategien ikke virker i forhold til å skape nye arbeidsplasser. Men, forskerne snakker her for døve ører, både til finansminister Siv Jensen og Civitas og Høyres Kristin Clemet.

Paradokset er at Regjeringen skryter av å gi 181 millioner kroner for å hjelpe barn i fattige familier, samtidig som de gir enorme skattekutt til de rikeste. Skattekuttet til Andresen-søstrene er på mer enn 181 millioner. Vi får se hvor mange arbeidsplasser disse millionene gir.

Flere eksperter uttaler at det har vært relativt enkelt for regjeringen å lage statsbudsjett denne gang. Det er lysere tider for norsk økonomi. Men hva med fred og økologi?

Regjeringens sterke økonomi fordrer at de kutter all støtte til opplysningsarbeid for fred i Norge. De som heier på krigen får stor økonomisk gevinst. Fjorårets fredsprisvinner ICAN mister i år statsstøtten. Det samme gjør Norges Fredsråd, Nei til atomvåpen og Norske leger mot atomvåpen. Resultatet er sterkt svekkede fredsorganisasjoner.

Dette er i tråd med regjeringens krigspolitikk. Erna Solberg knytter seg stadig nærmere Donald Trump. I budsjettet legges det opp til mer amerikansk nærvær på norsk jord. Den Amerikanske innsatsen er rettet mot Nato-land som grenser til Russland. De skal styrke og bygge ut amerikansk militær infrastruktur i Europa. Dette er godt nytt for kapitalismen og de som heier på økte CO2 -utslipp.

Regjeringens optimistiske økonomi redder oss ikke fra klimakatastrofen. Dette mener både forskere og fagfolk. Rapporten fra FNs klimapanel viser at utslipp av klimagasser må reduseres med om lag 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2010. Dette kravet er satt for å klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Utslippskuttene som er lagt fram i statsbudsjettet for neste år tilsvarer en reduksjon av klimagasser på kun 17,6 prosent fram mot 2030. Beregningen er gjort av Finansdepartementet.

Dersom Norge ikke kutter 45-50 % styrer vi mot svært alvorlige klimaendringer som vil få katastrofale konsekvenser for livet på jorda. Dette gjelder både vår helse, hva vi skal spise, matsikkerhet, vannforsyning og artsmangfoldet. Klima-rapporten er ikke en vekker; den er en tidsinnstilt bombe.

Det er viktig å forstå at økologisk balanse er forutsetningen for en sunn jordklode i økonomisk balanse. Utbredelsen av livsviktige arter og biotoper endres i takt med at temperatur og nedbørsmønstre endrer seg. Dersom vi ikke klarer å holde klimaendringene under 1.5 grader – vil vi være vitne til katastrofale endringer i artsmangfoldet.

I framtiden kommer menneskene ikke til å krige om olje og gull, men om grønne skoger, rent vann, ren mat og et livskraftig miljø.

Jeg undres ofte over hvorfor våpenindustrien og dens korrupte heiagjeng får fortsette å ture fram. Håpet er at grønn energi, rent vann og trygg mat skal bli Norges merkevarer, ikke oljeboring i Barentshavet, flere amerikanske soldater på norsk jord og svindyre F-35 fly.

Jeg lever på den materielle toppen av jordens festligheter og nyter godt av alle goder skapt etter den industrielle revolusjon. Jeg er takknemlig for å ha fått min del av godene. Men, FNs klimarapport forteller meg at nå er det alvor og nå er det slutt.

Fra nå av er det ingen vits i å bejuble nye biler, nye hytter, nye hus, nyoppussede kjøkken, nye ski, golfkøller, eksotiske reiser, nye klær, flere smykker og nye verdensborgere. Vi vet at vår fest og vårt overforbruk har ødelagt for kommende generasjoner. De vil oppleve dårlig klima, dårlig helse, vannmangel, matmangel og vanskjøtt. Det kommer ikke til å være levelig her om 50 år dersom den norske regjering fortsetter å stimulere til økt kjøpekraft og økt forbruk. Vi kan ikke fortsette å leve slik vi gjør. Alvoret gjelder selvfølgelig også andre av klodens regjeringer, men jeg kommenterer vår regjerings satsning og veiviser for neste år.

Det nytter ikke å plukke opp all plasten som kjøpehysteriet produserer når regjeringen samtidig går inn for økt økonomisk vekst og økt oljeutvinning i sårbare omgivelser. Ny teknologi kan trolig hjelpe litt, men en holdningsendring i vår måte å leve på er påkrevd.

Ikke kjekt for meg og ikke kjekt for deg, men nødvendig. Statusen og kriteriene for hva og hvem som er våre helter må endres. Vi kan ikke lenger strebe etter gods og gull, kjappe biler, store SUVer, høyt forbruk, mange varer, dyre dresser, løgnaktige fraser og falske forhåpninger.

Bærekraftig vekst, energiøkonomisk drift, effektivisering, brukermedvirkning og innovasjon. Ordene i festtalen må bli mer troverdig.

Ordene må være i tråd med handlingene som skal gjennomføres i praksis. Politikerne må være mer troverdige i det lange løp. Kanskje litt mer slik som Knut Arild Hareide står fram om dagen.

Politikerne trenger ikke springe så fort eller å ta så raske beslutninger. Vi skal ikke vokse mer nå - vi skal ta vare på det vi har, fordele mer rettferdig og komme i økologisk balanse. Det er en forutsetning for videre liv på jorden.

De som er stille og introverte må få komme til ordet. Flere bør få jobbe, helst med rengjøring av jordkloden. Flere i arbeid, kortere arbeidstid. Da blir det enklere å spise frokost, smøre niste, levere barna i barnehage, ja i det hele tatt mer tid til omsorg og tilstedeværelse.

Vi skal sørge for bærekraftig matproduksjon, rettferdig fordeling av godene og rent vann til alle.

Halleluja kan du si og naivt. Men, slik bør vi faktisk innrette oss dersom jordkloden skal kunne overleve med friske planter, dyr og mennesker om bord.

Holdningsendringer er krevende. Endringer gjennomføres ikke for gøy. Endringer i livsførsel skjer stort sett som følge av nødvendighet. Nå er det nødvendig, men få gjør noe med det.

For noen uker siden hørte jeg i Ekko en interessant gresk myte. Platon forteller om en soldat som heter Er. Er kjemper på en slagmark, blir hardt skadet og alle rundt ham tror han er død. Men, så vekkes han til livet igjen. Mennene rundt ham ønsker å høre hva han opplevde da han var nesten død.

Soldaten forteller at det var stort sett greit å se det som ventet ham da han så å si var nesten framme i himmelen. Men, det som var mer interessant, det var å se alle sjelene som var på veg ned til jorden.

«Sjelene går ikke bare ned til jorden sånn helt av seg selv. Før de går ned til jorden kommer de ut på en stor slette der det er en fjellvegg. På fjellveggen er alle mulige tenkelige liv som kan leves på jorden nedtegnet. Det er bare å velge hvilket liv du ønsker å leve».

Altså, før vi er født skal vi kunne velge hvem vi skal være i det livet som venter oss. Ok, jeg velger meg ett liv. Det er på et vis min «ledestjerne» - min veiviser, mitt budsjett.

Så skal jeg da ned og leve livet på jorden. Men, på vegen ned er jeg nødt til å passere elven Lete som er Glemselens elv. Når sjelen går gjennom Glemselens elv – da forsvinner minnet. Jeg husker ikke lenger hva det var jeg egentlig skulle gjøre her nede på jorden.

Når jeg endelig har kommet til jorden sier Platons lære at Gudene har sendt med meg en følgesvenn. Denne vennen vil minne meg på hva jeg skal gjøre når jeg begynner å leve mitt liv.

Når jeg har begynt å leve mitt liv og merker at jeg kommer bort fra det livet jeg skulle leve, da er det noe inni meg som blir urolig. En engstelse oppstår. Det er noe som skurrer. Indre uro er derfor en viktig stemme og kommer med melding om at nå avviker jeg fra min opprinnelig plan. En endring er kanskje påkrevd.

Dette er moderne psykologi. De fleste av oss føler oss vel når vi handler i tråd med den etikk som er i tråd med den vi er, i tråd med det livet vi valgte foran fjellet.

Og, hvem føler ikke stort ubehag og uro når vi lever over evne, er i feil jobb, står i feil menighet, dyrker dårlig vennskap og lever i feil ekteskap!

De fleste av oss føler oss mest tilpass når vi lever i takt den «we were ment to be».

Den indre stemmen er vårt kompass.

Det hadde vært fint om budsjettmakerne i regjeringen hadde utarbeidet tiltak og prioriteringer som førte til at vi og miljøet rundt oss var i balanse da regnskapet skulle gjøres opp. Regjeringens styringsdokument har dessverre for mye fokus på økt kjøpekraft og økt forbruk. De fatale konsekvenser for livet og miljøet rundt oss dette har, kan vi ikke leve med lengre. I alle fall ikke med god samvittighet.

Jeg skulle ønske politikerne var villige til å utarbeide budsjetter der klima og miljø ble tatt på alvor. Da ville vi nådd målene i Paris-avtalen og kommende generasjoner trengte ikke å krige om rent vann og trygg mat.

Jeg lever ikke bedre enn andre. Jeg forurenser, overforbruker og lever i et hav av plast og tilbud. Andre steder i verden er det hverken nok mat eller vann.

Jeg må kanskje gå i tog og kreve lavere lønn ikke bare til de rikeste, men til de fleste av oss. Kanskje de fleste i Norge kan leve godt med mindre kjøpekraft, mer gjenbruk, færre biler, mindre kjøpehysteri, mer tid til omsorg og tilstedeværelse, mindre stress og mer rettferdig fordeling.

I budsjett-balanse med eget liv og jordklodens liv. Det ville vært bra det!