Klimakrise og Borgerlig flertall
Regjeringen har igjen satt ny rekord i antall utvinningstillatelser for olje på norsk sokkel, tross advarsler fra Miljødirektoratet. Åttitre (83) letetillatelser, fjorten av dem er i Barentshavet.
Tillatelsene er gitt gjennom TFO-ordningen, tildeling i forhåndsdefinerte områder. Når nye områder legges til TFO-områdene er det kun petroleumsfaglige vurderinger som legges til grunn. Miljøhensyn overses. Ikke lurt.
Miljødirektoratet har advart regjeringen tidligere, men til ingen nytte.
Hva tror Elvestuen og hva mener Erna? Skal vi redde jordkloden ved å legge ned landbruket, spise plantebasert kost og ellers ture fram som før med økonomisk verdiskaping, økt forbruk, kjøping, reising, energibruk og fest?
EAT
Gunhild Stordalen mener at det er helt avgjørende for vår framtid, og for å leve sunnere liv, å legge om kostholdet. Veldig lite kjøtt og veldig lite sukker anbefales for alle - i solidaritet. Det er ikke dumt. Organisasjonen EAT, ble grunnlagt i Stockholm av Stordalen i 2014. I går, 17. januar publiserte tidsskriftet Lancet sammen med EAT-panelet en artikkel som forteller hva som må til for å at jordas befolkning på ca. ti milliarder skal få nok mat og vann i 2050.
Victoria og Mette-Marit satt på første rad i 2014 under den første EAT-konferansen. Det gjorde også Bill Clinton, som foredro om mat, klima og helse.
Jeg deltok også på det første EAT-møtet i Stockholm og ble begeistret for mye. Gunhild Stordalen, Hans Rosling, Johan Rockström - og jeg er ennå enig i mye av det som er publisert i Lancet-rapporten.
Men, vær klar over at i innlegget - Ikke spise kjøtt? - http://www.annemednyhobby.com/441530596 skriver jeg at det er feil når Erna og vår regjering avleder og bombarderer oss med informasjon om at «Vi redder verden ved å spise mindre rødt kjøtt». Hun overser fullstendig at det er vårt kjøpehysteri, energiforbruk og fokus på økonomisk vekst som er årsaken til verdens opphetede vrede og patologi.
Ikke glem at det er karbondioksid, CO2 som bidrar mest til øking av klimagasser i atmosfæren. I Norge er det ikke metan-gass fra landbruket som er den store trusselen mot klimaendringene vi møter. Mat på en bærekraftig produksjonsmåte må vi ha tilgang til, og Norge ligger heldigvis godt an sammenliknet med USA.
Det er viktig å være klar over at åttitre (83) prosent av utslippene i Norge i 2017 kom fra CO2, og at utslippene stammer fra forbrenning av oljeprodukter til energiformål.
Tall og statistikker fra SSB og Miljøstatus, http://www.miljostatus.no/ støtter opp om min kunnskap. Det gleder, og det bekymrer.
Jeg er enig med Gunhild Stordalen i at vi kan endre kostholdet og legge om produksjonen av kjøtt og kjøttprodukter. Men, Gunhild Stordalen, Bill Clinton, Johan Rockström og mange av forfatterne av Lancet-rapporten gjør lite med sin egen livsstil på andre måter. De bor trolig i svære hus, mange hus, mange biler, mange klær, sko, make-up-ting, reiser og restaurant-besøk. Mye varme og mye bruk av fossil brensel selv om kjøttforbruket er redusert. Ikke ulikt resten av oss som ennå lever med helsen i behold og uttaler oss om ståa i Norge og resten av verden.
Klimagasser, karbondioksid, økende temperatur og fortsatt Lykkeland?Med klimagasser mener vi karbondioksid, CO2, metan, lystgass og f-gasser. Alle disse gassene bidrar til oppvarming av klimasystemet. Og, konsentrasjonen av gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet - avskoging og fossil forbrenning.
Før den industrielle revolusjonen var det tilnærmet balanse mellom den mengden CO2 som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav og den som mengden som ble tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene kan virke små, fører de til at denne balansen forrykkes.
Ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen, for ca. 230 år siden, var CO2-konsentrasjonen i atmosfæren rundt 278 milliondeler. Etter det har CO2-konsentrasjon økt med omtrent 45 prosent. Dagens CO2-konsentrasjon er den høyeste på 800 000 år.
Økte konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren bidrar mest til den globale oppvarmingen. I Norge dominerer utslipp av CO2 og har økt siden 1990.
Metan står for omtrent 10 prosent av utslippene. Utslippene stammer i hovedsak fra jordbruk, avfallsdeponier og olje- og gassutvinning. De totale utslippene av metan har hatt en svakt nedadgående trend siden 1990. Jordbruk står for 8,7 prosent av utslippene – og er i hovedsak metan fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden 1990.
På verdensbasis bidrar vanndamp (H2O) mest til den globale oppvarmingenVanndamp regnes ikke som klimagass, men virker indirekte på global oppvarming.
De menneskelige utslippene av vanndamp er små og betyr lite for atmosfærens innhold av vanndamp. Indirekte betyr likevel menneskelig aktivitet mye: Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperaturen. Når atmosfæren blir litt varmere, for eksempel ved utslipp av CO2, øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette bidrar til ytterligere temperaturstigning, som igjen fører til enda mer vanndamp.
f-gasser er eksempler på fluorholdige gasser (KFK- og HKFK-gasser). I tillegg til å være klimagasser bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling.
Konsekvenser av økte klimautslipp
Havet tar opp og lagrer CO2. Når havet tar opp CO2, reduseres havets pH-verdi og det blir et surere miljø for organismene som lever der. Ifølge FNs klimapanel har havoverflaten blitt 26 prosent surere siden starten av den industrielle revolusjon. Klimapanelet viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover århundret, i takt med økende konsentrasjon av CO2 i atmosfæren.
Surere hav gjør at mindre kalk er tilgjengelig i havmassene, noe som kan skape problemer for dyr som bygger skall eller skjelett. Organismer med skall utgjør en viktig del av kostholdet til mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dermed rammes hele økosystemet.
Tap av naturmangfold er godt dokumentert og klimaendringer påvirker allerede helsen til mange mennesker.
Hvem vil overleve?
Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom vi er forberedt.
Fattige mennesker vil rammes hardest. Klimaendringer vil høyst sannsynligvis forverre både fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner viser allerede at økosystemer og samfunn er sårbare.
Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. For lavtliggende land vil tilpasninger for å være forberedt på havstigning utgjøre store kostnader.
Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse.
Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av fossile brensler øker de globale klimagassutslippene. Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg.
Klimagassene utgjør bare en bitteliten andel av gassene i atmosfæren.
Fordi karbondioksid kun utgjør 0,04 prosent av atmosfære-gassene tror noen at en liten økning av CO2 ikke vil ha særlig betydning.
Dette er feil!
Karbondioksid absorberer varmestrålingen fra jorda, og sørger/har sørget for at temperaturen er optimal for liv på jorda, og CO2 gir karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet.
Selv om klimagassene til sammen bare utgjør under én prosent av atmosfæren er det viktig at disse fortsetter å være på dette nivået. Nivået gjør at vi beholder drivhuseffekten og temperaturen slik vi ønsker den. Vi eksisterer sammen med artene vi er avhengige av for å overleve. Vi forblir i bærekraftig likevekt.
Vi er avhengig av oksygen for å overleve og uten oksygen dør vi. Gassene nitrogen og oksygen står for til sammen 99 prosent av atmosfære-gassene. Oksygen og nitrogen er ikke klimagasser og absorberer ikke varmen i strålingen fra jorda. Mine pustebevegelser reguleres ikke ut fra tilgang på oksygen, og oksygenmengden i blodet. Oksygen har jeg stor tilgang på.
Pustebevegelsene mine reguleres av mengden karbondioksid i blodet. Når jeg forbruker oksygen dannes det samtidig karbondioksid. CO2-nivået i kroppen skal være lite. Kroppen kan ikke leve med for høye CO2 verdier. Da surner den til, på samme måte som jordkloden.
Vi er ganske like på den måten. Den gode balansen må opprettholdes for å leve et helhetlig og bærekraftig liv.
Dette gjelder både min helse, din helse og jordklodens helse.
siri-anne
Du er bare knallgod, Anne...klok og imponerende kunnskapsrik. Forstår at du ikke vil bli politiker, men politikken hadde trengt deg...hva med politisk rådgiver???
Anne
Mange takk Siri-Anne, siden jeg er en einstøing har jeg mye tid til å lese, høre radio, og til å dyrke mine hobbyer, tenke over ordets makt og skrive for å finne ut hva jeg mener og hvem jeg er😊
Mads
Hvorfor er ikke du politiker🤔👏👏
Anne
Takk Mads - Jeg har nok ikke tålmodighet til slikt - Men, Hvorfor er ikke du sportskommentator? 😊
Torbjørn
Godt skrevet, Anne!
Anne
Takk for det Torbjørn 😊