Alle "saker" har minst to sider, og den som forteller har en unik anledning til å fremstille historien slik at den passer med fortellerens virkelighetsoppfatning.

Et barn beskriver huset hun (hen) bor i. Fasaden vender mot vest og bades i ettermiddagssol slik at den gode varme fargen dominerer. Fortellingen gleder både «henne» og den eventuelle tilhøreren. Baksiden og innsiden av huset finnes også, men utelates i fortellingen. Historien er sann, men den utelater viktige funksjoner i huset. Slik er det med all formidling. Det gjelder forskningsformidling, nyhetsformidling, begrunnelser for politiske beslutninger, offentlige utredninger, reklamekampanjer, religiøse strømninger, konsekvensanalyser og bruk av statistikk. Det finnes mange måter å fortelle om et hus på.  

Hva kan jeg tro på av det som formidles gjennom aviser, radio og TV? Snakkes det et språk jeg forstår? Kan forskere og journalister gjennomføre en oppklarende dialog slik at budskapet som formidles blir troverdig? De befinner seg ofte på to forskjellige planeter, er opplært i egen fagterminologi og har svært forskjellig begrepsforståelse. I mange debatter snakker deltakerne forbi hverandre. Politikere skoleres i bruk av mer eller mindre gjennomskuelig retorikk der målet er å overbevise motparten. Ydmykhet og evne til å lytte er sjeldent i politiske diskusjoner. Budskapet som formidles må jeg finne ut av selv.

Når en sannhet skal produseres er det viktig med fokus, presisjon og repetisjon. Repetisjon stimulerer viktige nettverk i hjernen slik at kunnskapen «setter seg» og kommer lettere til vår bevissthet når det er ønskelig. Det er ikke bare muskler som effektiviseres under trening. Ferdigheter du trener på og blir flink i lager klare anatomiske og fysiologiske avtrykk i hjernen. Kunnskap om hvordan «effektive synapser» dannes i brukes i mange sammenhenger. I reklameindustrien, i politiske partier, i religioner og i medisinsk behandling. Metodene kan kalles systematisk kunnskapsformidling, indoktrinering, formidling av vranglære, religiøs forkynnelse eller terapi, avhengig av hvilket fora du er i.

Fortellinger i omløp kan bli populære historier og når de blir fortalt mange nok ganger blir til slutt «sanne». Et rykte kan bli en god historie og en vandrehistorie kan bli en til en myte vi gjerne vil tro på.

Et eksempel på en myte som mange har hatt et sterkt ønske om å tro på er fortellingen om mannen som ble hengt på et kors og som stod opp fra de døde 3 dager etterpå. Dette startet som et spektakulært rykte, ble til en sterk historie og hadde et stort potensiale. Det skulle vise seg at mange mennesker på den tiden hadde et sterkt ønske om å tro på den.  

I dag presenteres vi for en rekke sannheter med god vitenskapelig bakgrunn, men der noen konsekvenser utelates. I ekstreme tilfeller, for eksempel i klimadebatten blir vi møtt med strømninger innen religiøst motivert antivitenskap.

Når det gjelder Klima- og miljøminister Tine Sundtofts evne til å flytte iskanten, så reflekterte jeg omkring dette for noen måneder siden. Innlegget heter «å tegne nye streker». Det er absurd at regjeringen overkjører alle vitenskapelige råd, og lager en egen definisjon av iskanten.

Sundtoft sin foretrukne definisjon gjør at Høyre får gjennomslag for leteboringer lengre nord enn det som er mulig i dag. Tiltaket kolliderer med grønn politikk og Sundtoft gjør mer skade for klima og miljø enn hun gjør nytte. Hvorfor applauderes noen når de ikke er ydmyke overfor den sårbare balansen i tilværelsen?

Når det gjelder sjødeponi av gruveavfall Førdefjorden ignorerer Sundtoft også fagekspertenes (Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet og Nifes) råd. Handlingene som vedtas tyder på at «reptilhjernen» er i bruk, siden det kun er øyeblikkelig tilfredsstillelse som teller. Langsiktig tenkning og forståelse av samspillet i naturen er fraværende og når ikke opp til bevisstheten i hjernebarken.  Høyre bør forstå at frisk jordklode med bærekraftig matproduksjon ikke kan kjøpes for penger.

En populær «Twitter-melding fra Tine Sundtoft»: Husk å resirkulere avfall. Matavfall skal i grønn pose og gruveavfall skal i uerstattelige fjorder.

Regjeringen vil støtte videre drift av kullgruvene på Svalbard med kr. 500 mill. kr. pr. år. Argumentene bak beslutningen er forståelig, men ikke med tanke på at energi fra kull øker CO₂ utslippene betraktelig og at det er mulig å gi samme beløp til oppbygging av «annen» og grønnere næringsvirksomhet. Det regjeringen ikke sier noe om er at å fortsette gruvedriften er et viktig tiltak i vår utenrikspolitikk / forsvarspolitikk om å opprettholde maktbalansen med / mot Russland.

Heldigvis har det ennå ikke blitt slik i Norge at politikere og organisasjoner setter Gud inn i miljøkampen, slik som tilfellet er i USA. Organisasjoner som forfekter «kreasjonismen», er ofte finansiert av selskaper innen olje og gass-næringen. Disse organisasjonene tolker Bibelen bokstavelig.  De tror ikke tro på evolusjonen.  De synes det er menneskenes fulle rett å utnytte alle jordklodens ressurser slik det gjøres i dag. De viser til 1. kapittel i 1. Mosebok om skapelsesberetningens 6-dagers framstilling med hviledag den syvende der mennesket (mannen) er satt til å råde over naturen. Det er vår rett, og menneskeskapt oppvarming finnes ikke fordi Gud ville ikke ha tillatt det. Så da så! Kanskje det er slike tanker vår Finansminister har i hodet?  

Når det gjelder båtflyktningene i Middelhavet og krisen i Syria presenteres vi for mange sannheter. Regjeringen snakker masse om hvorfor det er så vanskelig å gjøre noe, spesielt med tanke på de 5185 flyktningene som allerede sitter på mottak i Norge og venter på å bli bosatt. På den andre siden er det flott at regjeringen er så kvikke med å yte hjelp til de jordskjelv rammede i Nepal.

Flyktningene trenger sannsynligvis beskyttelse, ikke norsk boligstandard med en gang. Regjeringen mener at det er viktigst å hjelpe flyktningene der de er. Det er selvfølgelig viktig, men argumentasjonen havner i samme kategori som «kjøp av klimakvoter». Når Norge handler på denne måten beskyttes vi mot omverdenen og vi kan fortsette å leve i det tempoet vi har vent oss til. Tiggerforbudet er også et eksempel på at vi slipper å bli påminnet om fattigdom og elendighet. Vi turer fram som før med full pakke av goder og privilegier!

Til slutt ett akk akk over hvordan religiøse organisasjoner i stor grad er fritatt for forbud mot diskriminering, spesielt kjønnsdiskriminering og diskriminering i forhold til hvem du kunne tenke deg å gå inn i et «ekte skap» med.

Kirken har nettopp gjennomført sitt årlige kirkemøte der en rekke lover og regler som ekskluderer visse mennesker fra det «gode selskap» vedtas og praktiseres. Det kan være en trøst for «utestengte» å følge en modifisert leveregel som sier at «den beste måten å overleve på er å ikke ligne på de som gjør deg urett».

Det er viktig å tenke selv, forstå at det finnes mange sannheter i verden. Sannheten gjenspeiler ofte det livet du har levd og den kunnskapen du har tilegnet deg. Det er fullt mulig å endre standpunkter i løpet av et liv, også i verdispørsmål. Det er til og med viktig å erkjenne nødvendigheten av at alle «sidene» av et hus eksisterer.

Platon sa «For å se virkeligheten klarere må du vende deg bort fra det du har vennet deg til å betrakte som virkelighet.

Fortsatt god søndag!