• Først noen gledesrunder

    I dag har jeg kjent en ubeskrivelig glede. Litt større enn i går fordi været er mildere og glien bedre. Det ble derfor to runder rundt fjorden i dag, i veldig bra fart.

    Gleden føles ekstra stor fordi jeg hadde avskrevet all slik ski-aktivitet, en aktivitet kroppen min elsker å gjennomføre.

    Jeg har mistanke om at jeg har et skøytegen inni meg - og skøytegenet er vekket til live igjen.

    Haugevis av gode tanker fyker gjennom hodet når jeg blir klar over hva jeg driver med.

    Blant annet tenker jeg på alle de fantastiske turene jeg ønsker å ski-skli sammen med mine spreke og delvis sprø venninner.

    Det utrolige er at turene kan bli en realitet. Det sklir så det suser og bevegelsene føles kjente, kjære og naturlige.

    Jeg trodde ikke skøyting i full fart skulle bli mulig i mitt liv igjen. Derfor nidobbel takknemlighet og uendelig glede.

  • Så mat på flyvende tallerken

    Etter skituren fikk jeg servert fantastisk mat på fat sammen med gode fysiologivenner.

    De "dramatiske" hendelsene som inntraff for fem til seks år siden har heldigvis etter hvert ført til Mye godt i mitt liv.

    Fire hofteoperasjoner ble gjennomført på kort tid. Tre av dem ble feil utført.

    En protese knakk i tusen biter etter et par måneder, en annen ble satt inn i feil vinkel og etter den fjerde operasjonen var jeg følelsesløs og lam fra over kneet og ned.

    Jeg gikk relativt fort ned i en mørk kjeller og selv om jeg ikke fant noe nyttig der, nektet jeg å komme opp.

    Heldigvis fikk jeg kontakt med viljen etter noen år. Jeg satte i gang med små gjøremål som etter hvert førte meg til der jeg liker å være.

    Hva som skjedde vet jeg noe om, men ikke alt. Kanskje fikk jeg hjelp av Snåsakraften.

    Oppskriften er det vi selv som har inni oss, men det hjelper å bli heiet på.

    😊

Det er ikke lagt inn noen video