Norge utlyser denne høsten nye blokker for oljeleting. Dette skjer samtidig som Parisavtalen trer i kraft. Det er vanskelig å finne samsvar mellom ord og handling i norsk miljøpolitikk, og vår miljøvernminister Vidar Helgesen har gitt opp å innfri 2020-målsettingen som ble avtalt i klimaforliket. 

I disse dager gjennomføres FNs første store klimatoppmøte etter Paris. Møtet holdes i Marrakech, og Norges delegasjon jobber for at milliardene vi gir til bevaring av regnskog skal gi oss mulighet til å fortsette å forurense som før. Dette er ikke tråd med hva vår miljøvernminister uttalte sist lørdag, nemlig at "tiden da Norge kunne kjøpe seg ut av klimaforpliktelsene er forbi".

Under klimatoppmøtet på Bali i 2007 lanserte Jens Stoltenberg Norges regnskogsatsing. Norge har til nå bidratt med 17 milliarder kroner til å bevare regnskogen. Å la være å hogge tropisk skog er en kostnadseffektiv måte å redusere globale klimagassutslipp på. 

Men, Stoltenberg-regjeringen foreslo ikke at regnskogmilliardene skulle gi Norge tillatelse til å fortsette å slippe ut klimagasser, slik dagens regjering nå går inn for. 

Husk også at regjering har redefinert "iskanten" til fordel for økt oljeboring i "nordområdene". 

Klimafokuset for Solberg-regjeringen er blant annet å redusere kjøttproduksjon fra storfe. Dette er en misforstått satsning på bedret klima i forhold  hva redusert oljeboring vil bidra med. Jordkloden trenger faktisk både landbruk og storfe for at vi skal få nok høyverdig protein til jordas befolkning. Småbrukene i distrikts-Norge burde tas i bruk, ikke legges ned. Storskala- satsning i landbruket slik Solberg-regjeringen går inn for, er lite gunstig for jordklodens klima.

Trump sier at han ikke har tenkt til å gjøre noe i forhold til Parisavtalen. Den norske regjeringen undertegner avtalen, men bryr seg ikke om den. Resultatet for klima blir i praksis det samme. Jordklodens helse forverres betydelig.