Nå er jeg, og kanskje du, godt inne i det nye året 2019. Jeg har vært på jobb, har hørt radio, sett litt TV og lest aviser. Mye greier å forholde seg til. Nyttårstaler, hamstring av jod, nyttårsforsetter, selvhjelpsbøker, regjeringsforhandlinger og norske turister i Thailand som må legge ut på flukt på grunn av uværet der.
Det mangler ikke på gode råd for det nye året.
Michel Houellebecq har kommet med ny bok om serotonin, om hvordan lykkepiller skal holde et deprimert menneske over selvutslettelses-grensen. Jeg hører
om gule vester i Frankrike, Brexit, togulykke på Storebæltsbroen og sørgelig utfall av snøskredet i Troms.
Morgenbladet jubilerer og spør forfattere og politikere
om de ville ha vært en Wergeland eller en Welhaven dersom de levde på deres tid. Wergeland var en opprørsk, skandalebefengt drukkenbolt som elsket fedrelandet og ville gi husmenn en stemme, mens aristokraten Welhaven elsket Danmark, foraktet
pøbler, udannede bønder og ville modernisere landet «ovenfra».
Regjeringsforhandlinger pågår mellom fire partier der to av partiene for tiden befinner seg under sperregrensen. Erna er
blant annet villig til å rokke ved kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen helse for å oppnå makt i en «flertallsregjering».
Jeg er vitne til en moderne politisk maktkamp
der formuleringskunsten står høyt. Norge er ennå et demokratisk land. Vi har ennå ytringsfrihet og det er mye som går bra.
Politikere og politiske kommentatorer får som vanlig mye av medias
oppmerksomhet, men på nyåret har også andre «spesialister» fått haugevis av pratetid på radio og spalteplass i avisene, blant annet for å fortelle oss hvordan vi mest effektivt oppnår nyttårsforsettene
våre.
Nordmenns nyttårsforsetter går stort sett ut på å spise mindre, trene mer og ta vare på klima på en bedre måte (se vedlagt video av hvor strevsomt det kan være å
gjøre øvelser på treningssenter).
For mange yrkesgrupper er nyttår og januar gull verdt. Dette gjelder personlige trenere, kostholdsveiledere, coacher, psykologer og andre velutdannede rådgivere.
Noen har til og med så lite tiltro til seg selv at de tyr til spåkoner for veiledning og råd.
Men, slapp av. Er du interessert i «Harde fakta» er det bare å lese Frode Thuen og Bent Sofus Tranøys
siste bok om livet, døden og kjærligheten.
Disse to professorene mener at de kan så mye om sine fag, og at de har opplevd så mange hjerteskjærende vonde ting i livet at de kan skrive selvhjelpsbok
til oss andre forvirrede og uopplyste mennesker. Vi som forsøker å klare oss uten kompetanse, livserfaring og selvinnsikt. De to store guttene er velmenende og tjener selvfølgelig til livets opphold ved å fortelle oss hvordan vi skal
bli den beste utgaven av oss selv. Mye likt tusenvis andre liknende selvhjelpsbøker.
Kan du derimot nok om livet, døden og den fantastisk tosomheten som Frode og Bent Sofus har å by på, kan du lese enda
mer om mainstream hjelpetiltak i Yngvar Andersen bok «Hvordan komme i bedre form» eller hvordan han og kona økte livskvaliteten fordi de kvittet seg med ca 50% av tingene sine.
Det finnes mange bøker
og rekonstruerte råd å få kjøpt om dagen. Det er dessverre få som sier at det nytter lite å lytte til andres tabber og erfaringer. Noe av det viktigste du gjør i livet er faktisk å gå på trynet
sjøl. Det er det de fleste av oss lærer noe av. Og, - det kan hende at du blir stilt så pass til veggs at du blir nødt til å endre livet for å overleve. «Ikke gjør som mora di sier!» Nok om det. Nyttårsforsettene
fortsetter.
Noen av oss vil følge Kongens råd om å være vennligere og smile mer til fremmede, mens en del unge kvinner vil gjøre seg lettere tilgjengelig for sultne menn som alltid er klar for en
gymnastisk sex-øvelse. Kvinnene vil på denne måten bidra til å oppfylle statsministerens ønske om at det skal fødes flere norske barn i årene som kommer. At dette tiltaket er uheldig for miljøet og jordklodens
bærekraft på sikt, er det få som nevner.
Noen påpeker heldigvis at vi i Skandinavia lever og forbruker varer og tjenester på en måte som skader både klima og jordklodens bærekraft
på en fatal måte. Vi kan ikke fortsette å forbruke ved å bidra til økonomisk vekst slik vi gjør i dag. Det gjelder de fleste av oss, meg inkludert. Karbondioksid-avtrykket pr. innbygger i Skandinavia er uforenelig med
liv på jordkloden dersom alle skulle leve som oss.
I Morgenbladets jubileumsnummer skriver Thomas Hylland Eriksen og Johan Vetlesen at «klimaflyktninger» ikke hører fremtiden til, - de er her allerede.
«I et etisk perspektiv er det særlig tre spørsmål som presser seg på. For det første: Gir det å være født i et land relativt uberørt av klimaendringer, enerett til å bo et sted som skåner
en mot endringene? For det andre: Hva er relevansen av det historiske ansvaret for klimaendringene? Hvilken betydning har det at dette ansvaret er så skjevt fordelt, især mellom de rikeste og de fattigste landene? Og for det tredje: Hva er relevansen
av generasjonstilhørighet? Har nålevende mennesker forpliktelser overfor fremtidige? I så fall, hvilke?»
Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad. Det er bra, men hva hjelper det når
alle innbyggerne er nødt til å kjøpe og forbruke flere varer, reiser og opplevelser enn i 2018 for at både Oslos og Norges økonomi skal kunne fortsette å vokse som tidligere? Det nytter ikke å kalle veksten «økonomisk
bærekraftig verdiskapning» når begrepet ikke gir mening for verdens helse i praksis.
Ivaretakelsen av et klima som sikrer økologisk balanse, biologisk mangfold, rent vann, nok essensielle aminosyrer og
viktige vitaminer og sporstoffer i matens protein er for tiden viktigere enn å føde flere norske barn Erna.
Når enda flere nordmenn i framtiden skal fortsette å kjøpe, forbruke, forurense og kaste
slik vi gjør i dag, vil jordklodens evne til å gi oss rent vann og næringsrik mat forsvinne. Hvilken verdi har «velferdsstaten» når havnivået har steget, matproduksjonen har blitt utilstrekkelig og vi kriger
om rent ferskvann?
Noen få privilegerte jordboere vil kunne overleve, men begrepet «verdiskaping» må etter min oppfatning revurderes.
Erna og regjeringen forstår
ikke hvorfor kvinner i Norge føder færre barn i dag sammenliknet med på femti, seksti og syttitallet. Forskere mener at svaret på spørsmålet er komplisert og sammensatt. Det er selvfølgelig riktig. For slik er det
med det meste. Livet er komplisert og sammensatt.
Det faktum at kvinner tar utdanning og er økonomisk uavhengig av en «forsørgende» mann er trolig en viktig årsak til at fødselsraten
har gått ned. Kvinner har blitt mer og mer uavhengig av mannens inntekt. Familieliv med kjøkkentjeneste og barnepass utenom en krevende jobb er kanskje ikke bare forlokkende.
Det kan godt hende at alle mulige
økonomiske hjelpetiltak ikke virker fordi både skilsmissebarn og andre barn som har vokst opp med fraværende og lite kompetente foreldre ser på familielivet som lite attraktivt.
Familier har stor
innvirkning på hvordan barn - og voksnes fungerer i samfunnet. En oppvekst i trygge forutsigbare omgivelser styrker vår livsmestring og vår psykiske helse. Jeg tror ikke familier slik de er organisert og har fungert i mange hundre år
er tilpasset menneskenes biologi, kvinners frigjøring og selvstendighet. Det er trolig en av grunnene til at femti prosent av par med barn ikke klarer å leve sammen i mange tiår etter at barn har kommet til verden.
Skilsmisser oppstår som regel fordi samlivet går på helsen løs. Fra biologiens side er det trolig ikke meningen at to mennesker skal leve sammen i 50 til 70 år etter den første stormende forelskelsen, en forelskelse
som biologisk sett «skal lede til» graviditet og fødsler.
Økende levealder for alle kjønn, der kvinner etter hvert får anerkjennelse for selvstendige handlinger og tanker som før
kun tilhørte patriarkatet byr på nye utfordringer for organisering av samfunn og familieliv. Dette gjelder alle typer familieliv, selv om det er samlivsbruddene som har gitt oss større bevissthet om den negative virkningen langvarige ekteskap
kan ha på partenes selvstendighet, raushet og modenhet.
Dette gjelder heldigvis ikke absolutt alle par, men etter min oppfatning er det mange som hadde kommet godt ut av det med å slippe å tilpasse seg samme irriterende
person i tiår etter tiår etter tiår.
Cirka 50% av kvinner og menn som skal lage barn har vokst opp i familier med en rekke kjente, ukjente, mer eller mindre tilfeldige «omsorgspersoner», avhengig av
hvor mange partnere mor, far, og liknende har hatt opp gjennom årene, med tilhørende søsken, stesøsken, halvsøsken og et stort antall besteforeldre. Den andre halvdelen har kanskje blitt bevisst at det lange samlivet med en
mor og en far heller ikke alltid er så helsefremmende. Uansett, familielivet bør ikke organiseres slik kristelig folkeparti mener er best.
Marte Magnusdotter Solem skriver om det å være skilsmissebarn
inn i sin debutroman. I skilsmissefamilier må vi alltid forholde oss til dem som ikke er der. Fortida er alltid med deg, og det er alltid noe usagt der som du ikke kan drive å prate om. Noen blir aldri nevnt, noen kommer aldri tilbake, noen
skjeller og kjefter mens andre sitter med angsten i magen eller i halsen, eller i armer og bein og legger en stor tung og usynlig kappe over livsutfoldelsen.
Skilsmissebarn er alltid på flyttefot. Skilsmissebarn lander aldri
helt. De er alltid på besøk, uavhengig av om foreldrene er oppmerksomme på det eller ikke. Når skilsmissebarn har vært på ett stedet i noen dager og endelig begynner å slappe av og skal til å legge
beina på bordet, da må hun/han bryte opp og reise videre.
I en skilsmissefamilie blir man ofte veldig var på hvilke regler som gjelder hvor, forklarer Solem. Det er ofte forskjell i de små tingene. Selv om folk har like verdier og tenker likt, er det ulike regler når det gjelder for eksempel bordskikk, hvor mye man hjelper til med, hvem som bestemmer. Det forekommer også mye som er så pass absurd at det ikke kan snakkes om. Foreldre og barnevernskonsulenter vet ikke alltid hva som er barnas beste. Det nytter lite å prøve å ta livet av den partneren du en gang «elsket». Alle barn tar skade av unnvikende, stum eller aggressiv kommunikasjon. Slik kommunikasjon forekommer dessverre i alt for mange familiekonstellasjoner.
Vi skriver 2019 og jeg fortsetter å leve som før, men håper at mange etter hvert vil gå i tog der vi krever lavere lønn i % til alle nordmenn, redusert kjøpepress fra regjeringen, endret verdisyn, reell bærekraftig verdiskapning med mer tid til å leve, mer reparasjon og mer gjenbruk.
God helg
Nyeste kommentarer
Hei, jeg er opphavspersonen til flaggbildet som er brukt her. Jeg må be om at det betales for bruken (f.eks. hos bildebyrået Mediarkiv.no) eller at bildet slettes både fra posten og serveren.
Enig, det er ikke bra!
tenk at den gode beslutningsprosessen skulle munne ut i denne kandidaten, det er pinlig... nei, selvinnsikt??? :(
Takk, Takk, Takk Siri-Anne 😊