Jeg våkner nysgjerrig og spørrende. Tegner, maler, skriver historier, leker eventyr. Leser frøken Detektiv, utforsker Fem-serien med Vipsen og er bestevenn med Lasse.

Springer rundt Store Stokkavann, treffer kyr og hester. 

Sykler til trening. Springer slalåm mellom trærne i Ullandhaugskogen og stjeler godteri fra butikken ved Nylund skole. 

Stjeler penger fra dresslommene og kjøper kokosboller på Bambi. Flykter til Byhaugen. Rømmer og spiser sukkerskum. 

Det blir kaldt om natten. Kan ikke flykte i dag heller. 

Drar på skisamling til Ådneram, Breiborg, Madland, Bjørnestad, Haukeli og Svandalen. Jeg vinner renn, taper identitet og slutter å spise.

Liker ikke dukker, hater håndarbeid, hater ballkjoler, krøller, sløyfer og vipper. Hater kvinne-ting. Jenter er tåpelige. Vil være gutt og gjøre det jeg er skapt for å gjøre. Men, i min verden kan det ikke godtas.

Jeg spiller ikke etter notene. 

Kle deg pent! Må du se slik ut? Ta på deg BH. 

Jeg må vinne mer. Spille mer. Får klinkekuler og «mabliser» i premie. Drar til Bogstad, Oustøen, Åtvidaberg, Helsinki og San Diego. Det er dødskjedelig. Vil ikke mer. 

Drar til Bergen for å finne byggesteiner. Finner kjekke jenter og forstår ikke at jeg er forelsket. Jeg gjør så godt jeg kan. Det eneste som mangler er en gutt. 

De andre begynner å føde. 

Kanskje kommer våren. Kan livet begynne da? I slutten av mars mykner hjertet og livet smiler ømt. Når juli og august har passert er jeg beriket, glad og hel.

Det varer ikke lenge.

Jeg er ikke egnet. Må møte i mange instanser og håper på forståelse. Det nytter ikke. Det blir mange stikk.

Det nytter ikke å være en ukvinnelig kvinne med kort hår, synlige sår, indre skader, akademiske interesser, store ører og spreke bein. Her skal vi ikke danse, skli på akebrett, le og være i bevegelse. Tydelige grenser blant utydelige murer er det som teller. Jeg ser ikke terrenget. 

Det er penger som skal telles. 

Kravene er klare. Skotskrutet skjørt, snøstjerne, pene sko, kardigan-genser og kjøkkentjeneste. En mor må for all del ikke like andre mødre som også liker å danse og springe på høye fjell.

Dørene stenges. Skam deg. 

Det er stille. Ingenting nevnes.

Ikke noe kriseteam her. 

Det blir vanskeligere å springe Holmenkollstafett etter dette. Skarverennet kan til nøds gjennomføres.

En reddende kvinne kommer og steller mitt sjuskete hår. Jeg drister meg til å prøve kort skjørt. Tåler hjertet å romme blodet slik det er? Jeg oppmuntres til videre gange - framover - etter at to lårbein er kuttet av. Hofteproteser settes inn som kompensasjon. Fire ganger for sikkerhets skyld. For å gni det inn. Straffes den som straffes bør. 

Øynene detter ut og blir tomme. Ikke godt å se på alt som ikke kan sees. Mørket beskytter. Cellegift foreskrives for å temme indre demoner. Vi snakker ikke om svikerne eller om krigen i vår familie. Vi stiller ikke uønskede spørsmål. Vi hyller heltene. Og, vi vet hvordan de ser ut.

Si unnskyld! 

Tiårene går og noe kjent fornemmes. Håpet er en stille og sval soloppgang på sommerfjellet. Et avrevet hjerte kan leve videre, men trenger hjelp. Livet er verdifullt og livet er ukrenkelig - sies det.

Jeg holder trygg avstand. Skammen er stor. Sårene er dype og har spredd seg til muskler og ledd. Sorgen har satt spor. Det tar tid å viske ut oppgåtte stier. Ensomheten er tryggest. Kjertlene har størknet og nærhet er skremmende. Tilknytning er farlig. Høytider overleves med orange skjerf og singlet.

Øynene opereres. For mye lys forstyrrer innsikten. Lindring kjennes og maten smaker uten Michelin-guide. 

Daglige angrep fra overforbruk og underlegenhet minner om at jeg burde ha levd et skikkelig liv.

Intet liv er forgjeves – Rett og galt er ytre grenser. Noen går andre veier for å komme fram. 

Hva skal jeg med viljen?

Det du vil får du til.

Javel.

*Definisjon Idiopatiske smerter (fra Helsedirektoratet)

«De fleste pasientene som oppsøker lege på grunn av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter rapporterer disse uten at legene på en enkel måte kan forstå patogenesen. Siden legen ofte hverken kan gi en spesifikk somatisk eller psykologisk forklaring, er tendensen å benytte nøytrale begrep om disse smertetilstandene, som idiopatisk smerte, medisinsk uforklarte plager og symptomer eller sammensatt symptomlidelse. Eksempler på langvarig, idiopatisk smerte er fibromyalgi, uspesifikke rygg- og nakkesmerter, andre uspesifikke muskelsmerter, tensjonshodepine, vedvarende uspesifikke tannsmerter, irritabel tykktarm med flere».

Om du lever et uskikkelig liv øker sannsynligheten for at du kan rammes av idiopatiak smerte.