🙂Mor er 90 år i dag. På første bildet ser hun mye yngre ut enn 90 og det stemmer. På første bildet er hun kun 89. Det er først i dag hun blir 90. Holdningen er rank, oppreist, frisk og ungdommelig og hun sier absolutt ja til livet. Hun har kanskje en hemmelig oppskrift på «hvordan leve et godt liv»?

Mor har nesten aldri vært syk. Det siste året har hun hostet litt, hatt litt problemer med et håndledd og kjenner til tider noe smerte og ubehag nedover i den ene foten. Men, dette hindrer henne ikke i å spille 18 hull golf, gå rundt Mosvatnet eller jogge opp og ned trappene i yttergangen der hun bor.

Jubilanten har alltid likt å røre på seg og disse egenskapene startet hun med lenge lenge før jeg og mine søstre var påtenkt. I løpet av krigen drog hun på flere utfordrende ekspedisjoner som krevde både bra fysikk og lite redsel. I 1941 og 43 syklet hun og venninnen Helga på «ferietur» fra Stavanger til Oslo (og tilbake igjen). De var 16 og 18 år under disse utfluktene. Syklene hadde ikke gir og de var ekstra treige fordi de var utstyrt med tykke ballongdekk. Det var ikke enkelt å holde kontakt med «de hjemme» under turen og sykkelhjelm var ikke oppfunnet. De overnattet på ungdomsherberger og bagasjen var plassert i to sidevesker på syklene. Hva gjorde dere når dere pungterte? Det husker ikke mor, hun tror ikke de hadde med seg lappesaker. Men de hadde det veldig spennende! Vel framme i Oslo besøkte de tante Bertine som er søster til min mormor Tilla.

Sammen med venninnen Judith drog hun to ganger på påskeferie til Sirdalen. Hun fikk trolig lov til dette fordi hennes eldre bror Einar og en del av vennene hans var med. Første tur ble gjennomført i 1942, da var mor 17 år. De tok båt fra Stavanger klokken 06 om morgenen og ankom Lysebotn kl. 14.  Bilde nr. 2 viser mor og Judith som er klar for å gå opp Lysebrekkene bærende på ski og sekker med mat og klær for en uke. De skulle bo i hytten til Jørgen Ådneram på Holmevass. Under turen i 1942 ble de overrasket av lyn og torden slik at de måtte bryte seg inn i en gjeter-bu i Grydalen og overnatte der. Tøff jente!

Det kan være befriende å spørre foreldre om hvordan de «fikk» sine spesielle interesser. Mor fortalte meg at da hun gikk i 5. klasse på barneskolen hadde hun enormt lyst på nye ski. Hun gikk derfor til byen - til sportsbutikken til Berg-Johannesen og sa at hun skulle ha et par ski. Familien kjente innehaveren av butikken og min mor sa «far kommer og betaler skiene senere». Mor håpet selvfølgelig at dette «stuntet» skulle gå bra. Og, det gjorde det - faren betalte skiene til sin ynglingsdatter! Dette er et eksempel på hvordan det går an å leve etter mottoet «når det er noe du vil – får du det til».

Mor har alltid likt å lese og leser fremdeles en mengde bøker, både på engelsk og norsk. Klassiske og historiske romaner er favoritter og nytelsen er ekstra stor når bøkene har mer enn 700 sider. Hun løser kryssord og følger med på det meste av nyheter og sport på TV og går ofte på kino.

Dagens jubilant elsker musikk, både klassisk, evergreens og jazz. Hun er fast «gjenganger» på torsdagskonsertene til Stavanger Symfoniorkester og går gjerne på lørdagsjazz og hører på standardlåter mens hun sammen med sine 15 til 20 år yngre venninner nyter et glass hvitvin. Mor er trolig det vi kaller et livsbejaende menneske. Hun elsker sosialt samvær og gleder seg alltid til festlige anledninger.

Jeg har kommet fram til at dagens 90 åring’s lite utviklede sans for å sitte i ro har hatt en del å si for meg og mine søstres lyst til å drive med sport og bevegelse. Mor ventet ofte på oss utfor skolen på lørdager i vinterhalvåret. Hun kjørte vår lille bil lastet med ski, termos og nistepakker. Turen gikk til Gilja eller Madland der vi fikk leve ut ski-drømmene våre. På et bilde ser vi min kusine Randi, storesøster Lisbeth og jeg (med Grenoble-lue) klar for skitur med mor.

Selv om vi ble dradd med på ski fra vi var ganske små fikk vi også anledning til å trene våre ferdigheter sammen med autoriserte skilærere. Et bilde viser Lisbeth og jeg som blir hentet i byen etter at vi har deltatt på søndagens skiskole. Vi søsken har absolutt funnet stor glede i naturen, i å gå på ski og å gå i fjellet. Vi er takknemlige for det! Jeg er veldig glad for at mor har tatt oss med inn i sin verden der ski, sykling, skøyting, litteratur og musikk har stor plass.

Hvor går veien videre? Det vet vi heldigvis ikke så mye om. Det nest siste bildet viser min mor i lysblå nikkers-dress under et veiskilt (hvor skal vi gå) i Madland sammen med min lillesøster Gro og våre venner Ytterbø. Siste bilde viser mor og storesøster Lisbeth i Oslo i februar i år da de opplever en kveld i operaen.

I dag er i dag og det er en bra dag! Fortiden vet vi mye om - og ofte lønner det seg å ta fram det beste av et levd liv. Alt det andre - som ikke er fullt så kjekt - finnes også inni oss et sted, men det vi repeterer blir sterkere og bidrar derfor mer til opplevelsen av livet her og nå.

Jeg gleder meg til feiringen på lørdag og ønsker min mor en flott og velfortjent fest resten av uken!