Nå får du gi deg Anne! Dette burde være unødvendig. - Helt enig!

Vi lever i et likestilt land. Punktum. Slutt å mas om språket og om hvilken makt ordene har. Slutt å mas om hvordan journalister, av hankjønn, framstiller verden.

Vi er likeverdige. Ja, det er vi!

Portrettintervjuet med direktør for Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, som kan leses i Aftenposten i dag, får ukens komi-pris av meg. Det drar meg inn en forgangen tid. En tid som dessverre ikke er forgangen. Røttingen er en grei og ordentlig fyr. Det er ikke han jeg kritiserer. Det er hvordan journalisten framstiller ham som gjør meg trist og bekymret.

Portrettintervjuet er ikke skrevet i 1820. Nei, det er ikke det. Les utdraget herunder, og kjenn på stemningen.

Lykke til.

Tekst Bjørn Egil Halvorsen - foto Paal Audestad

«Han smiler. Det han sa var profetisk og klarsynt. Det ble ganske stille etterpå. Budskapet traff hardt mellom gylne, myke gardiner etter at forretten var fortært og praten summet lett blant de pent antrukne i Kongesalen. Ja, det han sa føltes uvirkelig, dramatisk, farlig og overveldende, sier en deltaker.

Han som så treffende hadde mot til å komme med budskapet er legen, epidemiologen, WHO-favoritten og lederen for «ebolaeventyret» som satte Norge på vaksineverdenskartet, den tidligere smitteverndirektøren og nåværende direktør for Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

«Så byr han på en lengre utredning om monoklonale antistoffer og cellekulturer akkompagnert av smådønningene som slår mot moloen der nede. Senere samme ettermiddag skal han padle kajakk».

I et NRK-intervju i vår brukte han begrepet sirkushest om seg selv. Denne manesjen er naturlig for meg å være med i. Jeg er nok actionorientert, ja.

En gang løp han foran oksene i Pamplona, ....... nesten. Røttingen ler bak et par raske Oakley-briller. Han skjenker kaffe og skydekket over Lydhusstranda er stadig skiftende. I dag opptrer sirkus Røttingen dels i sagmuggen og dels bak teppet.

En barndomskompis fra oppveksten i Bø i Telemark, uten høyere utdanning, men også han med direktørtittel, sier: Jon-Arne har en kapasitet som går langt ut over oss vanlige dødelige.

Røttingen sier: Jeg har vært heldig. Jeg kom lett til det.

Som 11-åring løp han 60-meteren på 8.6. Han var rask. På håndballbanen var han midtback og playmaker. Han var tidlig utviklet fra naturens side. Røttingen tok sin første høyskoleeksamen, 2 vekttall, i EDB mens han fortsatt gikk på ungdomsskolen.

Da han startet i Forskningsrådet trillet han terningkast på statsrådene. «Jeg har nok et selvbilde av meg som utfordrer». De som fikk terningkast 1, mislikte det. Mens, 6’erne brukte det senere for alt det var verdt.

Blir du noen gang fornøyd med seg selv? Nei.

Han strekker på sine lange ben og rusler ut på plenen. Hytta er splitter ny. Kajakkstativet bygget hans fjor. Han sliter med å gjøre ingenting. Surfing, surfski, padling og løping er hans reaksjon.

Om ti minutter skal han lede WHOs telefonmøte».