Theresa May ble utnevnt til statsminister i Storbritannia 13. juli 2016.

Mye kan sies om denne eldre konservative damen (født 1. oktober 1956) som liker å danse litt stivt og urytmisk rundt og rundt på pene sko. Hun prøver trolig å være tydelig på hva hun vil - i tåd med sitt eget partis politikk og i tråd med flertallet av folket?

Ingen mann hadde baller til å ta på seg oppgaven som Storbritannias statsminister etter at David Cameron 24. juni 2016 kunngjorde at han ville trekke seg som statsminister.

Nederlaget ble for stort å bære for Herr Cameron da folket den 23. juni stemte nei til fortsatt medlemskap i EU. Dette, selv om det var han selv som i februar samme år kunngjorde at det skulle holdes en folkeavstemning om Storbritannias medlemskap i Den europeiske union.

Både Herr Cameron og Fru May tilhørte/tilhører regjeringspartiet De konservative. De konservative hadde bestemt seg for å være nøytral i spørsmålet om fortsatt medlemskap i EU.

Folkeavstemningen ble avholdt 23. juni 2016 og endte med flertall mot britisk medlemskap. Etter at David Cameron i juni 2016 leverte inn sin oppsigelse kunngjorde Theresa May at hun var kandidat til det konservative partis ledervalg 2016.

Men, hvorfor må denne urytmiske gamle damen med så mange flotte par sko til de grader latterliggjøres?

Jeg vet ikke. Jeg er ikke tilhenger av hennes politiske ideer og vedtak, men jeg synes det er merkelig at hun til de grader må skjelles ut fordi hun prøver å gjennomføre noe som folket stemte for, men som ingen mann turte å gjennomføre.

Fru May er vel ikke annet en kvinnelig «framsnakker» av britisk konservativt tankegods. Det er vel slik hun og tusenvis av andre jenter, og gutter født på 50-tallet i Storbritannia ble oppdratt. Hun er vel en slags inkarnasjon av den britiske imperialismen, godt plantet mellom solide trær som ble sådd i en erke-konservativ jord for noen hundre år siden.

Hun gjør sitt beste i imperiets ånd, og synger med mange av sine lands«menn»:

When Britain first at Heav’n’s command
Arose from out the azure main;
This was the charter of the land,
And guardian angels sang this strain;

Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
Britons never will be slaves.

The nations not so blest as thee,
Shall in their turns to tyrants fall;
While thou shalt flourish great and free,
The dread and envy of them all.

Rule, Britannia! Britannia, rule the waves:
Britons never will be slaves…. osv osv….

Nei, jeg vet ikke jeg.