I 2014 har jeg gjort en del nye ting. Noen grensesprengende ting og noen småting. De fleste har vært velgjørende og har bidratt til å gjøre livet rikere. Jeg har til og med opplevd at drømmer som har vært slukket i mange år har gått i oppfyllelse.

De fleste tingene er selvsagt i tråd med «gjeldende lover og regler», mens andre er mindre «stue-rene». Størst mot kreves når jeg gjør ting som bryter med oppleste og vedtatte regler og etikette. Altså, når jeg mener eller handler i utakt med lover som ikke står nedskrevet, men som jeg føler gjelder når jeg tar tilhørerens kroppsspråk, uventede stemmebruk, uklare setninger eller fravær av ord til etterretning.

Hva med nyttårsforsetter? Jo, det har jeg. Nyttårsforsettene danner faste rammer i hverdagen. De inkluderer ikke å gå på treningssenter, ingen slanking eller tiltak for å fikse på min ikke-opp-pussede bopel. Forsettene er preget av «kjedelige» og planlagte rutiner som gjentas hver dag, som for eksempel «stå opp mellom klokken 07:00 og 08:00 hverdags-morgener». Dag ut og dag inn, forutsigbart og fint.

Når året gjøres opp innser jeg at forsettene har vært nyttige og at de har ført til en rekke uventede, overraskende og gledelige bivirkninger, som for eksempel evnen til å registrere gode opplevelser og å oppdage at slike opplevelser kommer når jeg minst venter det. De kommer rett og slett på hverdager når utsikt til «lykke» er tilnærmet lik null, hverken større eller mindre enn i går eller i forgårs. 

En uventet bivirkning i år er at jeg har startet MedNyHobby. Denne hobbyen gir meg uante muligheter og gjør at jeg kan begynne å glede meg til å bli pensjonist. Det at jeg reiste «vekk» for å tilbringe julaften med meg selv er annen bivirkning jeg ble rammet av i år. Det var en litt-utenom-det -vanlige handling som heldigvis førte til at julen ble slik som jeg synes juler skal være; velgjørende og beroligende. Jeg kan ikke si at «det gikk over all forventning», for det hadde vært ensbetydende med at jeg reiste avgårde med et dårlig utgangspunkt. Jeg velger å si at det gikk som planlagt.

Bildet på denne siden er et «forbud-skilt» på strand nr. 3, dit jeg gikk etter frokost i juleferien. Jeg så på skiltet hver dag og det fikk meg til å tenke mange tanker.

Min første tanke er at skiltet sier at det er forbudt for heterofile par å leie hverandre på denne stranden. En annen tolkningsmulighet er at det er forbudt å kikke på «edle» deler til heterofile par som leier hverandre på denne stranden. Med litt ettertanke kommer jeg fram til at ingen av disse forslagene er realistiske. Forbudet handler trolig om hva en mann og en kvinne har lov å foreta seg på denne Kanariske stranden.

Det kan hende at skiltet sier noe om krav til anstendig påkledning for heterofile par. Eller, at man foretrekker at de som ferdes på stranden helst holder seg liggende eller sittende. Hva vet jeg? Å observere aktiviteten på stranden gjorde meg ikke klokere. Mange gikk med badebukse på, noen solte seg med-, og noen solte seg uten badebukse. Noen badet, noen leste, noen hørte på musikk, noen var sannsynligvis heterofile, noen homofile, noen termofile, noen hydrofile og atter noen lipofile. Hva vet jeg?

Skiltet er falmet og symboliserer trolig at «loven» er lite aktuell i dag. Kanari er blitt mer et mer tolerant samfunn der det er akseptert at også heterofile par kan leie hverandre på en strand. Lover som ikke sikrer trygghet og likeverd, eller fremmer gode kjøreregler for borgere i et samfunn kan gjerne rystes litt i.

Budskapet er at det er mange «forbud» og «plikter» å forholde seg til i livet, mer eller mindre falmet av vær, vind og livets gang. Noen er nedskrevet i Bibelen, noen i Koranen, noen i Landets Lover, noen er usynlige og uskrevne, mens de aller fleste forbud og plikter kommer fra oss selv.

Oscar Wilde sier følgende i «Portrett av Dorian Grey» om det å forby seg selv noe vesentlig;

Vi blir straffet for det vi nekter oss. Hver impuls vi prøver å kvele herjer i våre sinn og forgifter oss. Legemet synder en gang og blir ferdig med sin synd, for handling er en form for renselse.

Det blir da intet annet tilbake enn minnet om en glede eller den luksus å angre. Den eneste måten å bli kvitt en fristelse på er å gi etter for den.

Motstå den, og din sjel blir syk av lengsel etter de ting den har forbudt seg selv, eller av lyst på det som naturlige lover har gjort unaturlig.

I dag er det Nyttårsaften og i morgen skal nye «forsetter» noteres i min årskalender designet av Bjørg Thorhallsdottir. 2014 er på hell og jeg fryder meg.  Mest av alt fordi jeg kjenner at jeg fryder meg.

Det bruser i «årene» og jeg ser fram til å helle på litt «bobler» for å forsterke den gode følelsen. Jeg hører på «HAPPY» med Pharell Williams mens min far danser fornøyd med god takt og tone i sin blå himmel. Jeg er sikker på at 2015 blir et fantastisk år og sist men ikke minst, jeg gleder meg til kveldens fest!

Godt nytt år!!

(PS: Jeg opplever selvfølgelig min dose av sorg, skuffelser, ydmykelser og målrettet sinne i løpet av et år, men foreløpig bearbeider jeg disse «ved sien av» MinHobby).