Videoen viser årets fysioterapistudenter (F16) i aktivitet når vi måler lungefunksjon og fysisk utholdenhet. Testlaboratoriet er ved ved Energisenteret for barn og unge - Helse Bergen.

Vi måler:

1) - lungefunksjon ved hjelp av spirometri

2) - maksimalt oksygenopptak ved at studentene springer "alt det de kan" på tredemølle, og

3) - studentens melkesyreterskel som forteller oss den største farten studenten kan opprettholde over lengre tid uten at hun/han stivner eller surner til i muskulaturen.

Det maksimale oksygenopptaket forteller om personens kapasitet til å produsere ATP fra sukker og fett ved hjelp av oksygen. Vi måler den maksimale mengden oksygen kroppen klarer å ta opp og forbruke i løpet av ett minutt per kilo kroppsvekt. Jo bedre form, jo høyere oksygenopptak.

I "normale" lungefriske mennesker bestemmes oksygenopptaket av:

1) hjertets pumpekapasitet,

2) blodets evne til å frakte oksygen, og

3) cellenes evne til å ta opp og forbruke oksygen.

Kroppens celler forbruker oksygen for å omdanne energien i maten vi spiser til ATP (Adenosin –Tri-Phosphate), et energirikt molekyl som er helt nødvendig for å at livsviktige kroppsfunksjoner skal fungere.

Uten ATP kan vi ikke leve, vi trenger ATP for å puste, gå, stå, strikke, snakke, se TV, lese, tenke, høre, spise, være glad, være sint, være lei, være meg. Og, vi trenger ekstra mye ATP når vi trener, løper, sykler, spiller basket eller går på ski. Da skal både hjerte, nerver og muskler jobbe ekstra hardt og kan ikke utføre dette arbeidet uten å benytte energien i ATP-molekylene.

Det er fordi vi ikke kan gjøre nytte av energien i maten vi spiser at cellene må produsere det energirike molekylet. ATP produseres i alle celler og prosessen kalles celleånding.

ATP produseres i små "transformatorstajoner" inni cellene som kalles mitokondrier. Oksygenet som brukes i mitokondriene kommer fra luften vi puster inn. Oksygenet fraktes med blodet ved hjelp av hemoglobin som finnes i store mengder i de røde blodcellene. Oksygenet ender til slutt opp og brukes i muskelceller, hjerteceller, hjerneceller, leverceller, synsceller, ja i alle cellene i kroppen som gjør oss levende.

Når oksygentilførselen er tilstrekkelig produseres det 36-ATP-molekyler fra ett sukkermolekyl (glukose-molekyl), mens en fettsyre gir over hundre ATP-molekyler. Produksjonen tar litt tid og kalles aerob. Fordelen er at det produseres rikelig mengder ATP og produksjonen foregår så lenge vi har nok sukker og fett på "lager".

Under særlig skjerpede omstendigheter, når oksygentilførselen ikke er tilstrekkelig for aerob ATP-produksjon kan muskelceller produsere noen få ATP molekyler fra ett sukkermolekyl samtidig som det dannes melkesyre. Slik ATP-produksjon skjer spesielt mot slutten av en hard treningsøkt, og produksjonen kalles anaerob (uten oksygen).

De viktigste forbedringene som skjer i kroppen ved kondisjonstrening er at hjertets pumpekapasitet øker og at musklenes oksygenopptak øker. Dette er mulig fordi kondisjonstrening gjør at hjertet pumper ut mer blod pr. slag, det blir større tetthet av blodårer rundet muskelcellene, antall mitokondrier i cellene øker og ATP-produksjonen i hver mitokondrie blir mer effektiv.

Det er også en fordel om blodet frakter med seg mer oksygen til cellene slik at de kan produsere mer ATP. Transportkapasiteten kan økes ved å øke antall røde blodceller (erytrocytter).

Høydetrening øker mengden røde blodceller. Hormonet som sørger for dette er Erytropoietin, forkortet EPO og kan fremstilles «kunstig» og tilføres kroppen for å forbedre blodets transportkapasitet for oksygen (Doping).

Det inntreffer også en rekke andre fordelaktige fysiologiske og psykologiske endringer som følge av kondisjonstrening. Trening stimulerer til økt utskillelse av signalmolekyler som virker oppkvikkende og gunstig på hjernen. Serotonin, dopamin og enodorfiner er eksempel på slike signalstoffer. Disse signalmolekylene stimulerer motivasjonen, gir økt eufori, bedrer stemningsleie og reduserer smertefølelse.

Etter dagens testing gikk jeg meg en tur og traff på en padde - jeg la meg flat.

I muskelcellene produseres ATP i små mengder uten oksygen (anaerobt) samtidig som det produseres ATP i mye større mengder med oksygen (aerobt). Når ATP produseres uten oksygen dannes det også melkesyre (laktat). Kroppen har stor kapasitet til å eliminere (kvitte seg med) melkesyre. Se bilde under (Cori-syklus).

Den anaerobe terskelen er den intensiteten du kan trene med, foreksempel den farten du kan holde når melkesyreproduksjon og eliminasjon er like stor. Det betyr at melkesyrekonsentrasjonen i blodet ikke øker. Terskelen viser den høyeste intensiteten (farten) du kan holde i 40 til 60 minutter uten at muskulaturen stivner.

Trener du på denne intensiteten trener du din aerobe kapasitet, din kondisjon.