En plutselig bra dag
Det er 40 år siden jeg første gang hørte min musikalske favoritt Al Jarreau i Grieghallen. Jeg var fersk student i Bergen på den tiden. Konsertopplevelsen førte til at jeg ble ei ihuga fan, og det ble mye lytting til "Glow", "Look to the Rainbow" og "Closer to your Love" på Fantoft og i Fjellveien 112.
Al Jarreau's musikk har fulgt meg siden og gitt musikalsk glede til min sjel og mine føtter. Mykje kreativ dans og godkjent
galskap er utført i takt med hans rytmer.
I dag, eller mer korrekt, onsdag formiddag, gikk jeg ombord i et Widerøfly på veg mot en kveld med Al Jarreau og NDR Bigband. De gav en hyllest til Duke Ellington,
og suddenly "l took the A train" and felt "I'm beginning to see the light". Vi fikk også høre "Sophisticated Lady", "Satin Doll", "Take Five", "Summertime" ," Mas que nada" og mye mer.
Kvelden ble
en musikalsk begivenhet uten sidestykke. Den går inn i min musikkhistorie som genial, leken, uhøytidelig, presis, intelligent og harmonisk.
Jeg ble fylt med lykkehormoner så det holder fra topp til tå.
Før konserten, etter en velsmakende lunsj, ble jeg heldigvis kjent med ein ihuga Al Jarreau-fan som ikke hadde fått tak i billetter. Han ble kjempeglad for å få bli med på konserten, måtte bare spørre
sin kone først, og det gikk heldigvis greit. Det ble en kjekk middag med god vin før forestillingen.
Er takknemlig for at hørselen virker, og at de gode harmoniene tar meg med til steder der ord ikke
trengs.
God natt
Mads
Også i musikken har vi tydeligvis sammenfallende smak😁🎶👏
Anne
Så artig Mads, nå håper jeg du blir kjeppjaget hjem snart så du får se TV og nyte høy musikk 😊😊