Aftenposten skriver på lederplass i dag (2. desember 2014) at Kirken bør frasi seg vigselsretten. Tiden er overmoden for å skille mellom de juridiske og de religiøst-seremonielle sidene ved ekte-skaps-inngåelsen. Ekte-skaps-inngåelsen er en juridisk bindende avtale som definerer og etablerer rettigheter og plikter mellom to mennesker.

Dette er jeg selvfølgelig helt enig i. Rettigheter og plikter. Rettigheter og plikter, alvorlig og krevende. Når det er snakk om den andre siden ved «ekte» - skapet, den religiøse delen, har kirken sterke synspunkter på hva som er et «ekte» - skap.

Her er det ikke rom for «skeive» proto-typer. Et skap er et skap selv om det inni slike skap kan finnes urovekkende forhold. Det er OK, bare skapet er EKTE. Et ekte skap defineres gjerne som «hetero-FILT». Det er det foretrukne skap blant de fleste biskopene i Norge. Det kan selvfølgelig forekomme en del lite flatterende hendelser i slike hetero-file skap, men slike hendelser er av underordnet interesse. Man er mest opptatt av det «syndige» i å velge feil skap og derved kjøre i feil fil. Hvilken fil kjører du i gjennom livet? I følge kirken fører en av filene til himmelriket, mens den andre filen fører til et «mindre gunstig sted».  

Kirken slik jeg opplever den er på mange områder lite romslig, inkluderende, åpen og tolerant. Jeg opplever ofte kirkens «retningslinjer» som det motsatte, altså dømmende, nedlatende og arrogante.

Jeg har ofte tenkt at det ville være en fordel om man avskaffet kirken for derved å kunne sette «fri» mennesker som går inn og ut av psykiatrisk behandling på grunn av kirke-påført «skamfølelse og uverdighetsfølelse».

Noen prester er heldigvis for at homo-file også skal få mulighet til å vie seg i kirken, men i Bjørgvin og på Sør-Vestlandet er dette lite aktuelt. Det får være måte på romslighet og inkludering i en «folkekirke». Jo da, vi respekterer selvfølgelig at noen mennesker er homo-file, så lenge vi ikke blir belemret med at de praktiserer en slik væremåte.  

Til slutt. Samme hva fil du kjører gjennom livet, homo- eller hetero-filen. Ekte-skap er uansett en stor risiko-sport å bedrive. Dette fordi at det i forbindelse med ekte-skaps-inngåelse også er snakk om GIFT-er-mål.

Vi hører en del om konsekvensene av slike seremonier. Over halvparten av tilfellene, både de som blir velsignet av kirken, de som ikke vil bli velsignet av kirken, eller som kirken ikke finner det verdig å velsigne, opplever å bli skilt. Velsignelsen og GIFT-er-målet blir «avskiltet». Dette innebærer mye smerte og ubehag for de involverte. Smerten involverer oftest flere enn de to som inngikk ekte-skap. Men, slikt ubehag forekom også før i tiden, ref. Amalie Skram og hennes ekteskaps-romaner. Jeg er begeistret for både Constanse Ring og Forraadt. Synes det var befriende å lese en modig kvinnes beretninger slik hun beskriver forholdene som rådet også for 130 år siden!

Konklusjon: Ekte-skap eller ikke. Innstillingen til slike risiko-oppdrag er trolig noe mer nyansert i dag sammenliknet med hva det var i de «glade» XX + XY-åra. 

I nær fremtid vil forhåpentlig XX + XX = OK og XY +XY = OK.