Det er mye jeg kan finne på. Særlig når jeg tar meg tid til å sitte stille og lytte til alle stemmene som bor i Dalstrøka innafor. Det er et rikt liv der inne. Ikke alt er like behagelig, men det meste er kreativt og ikke farlig. Fornuften må ofte vike, og befinner seg langt i bakgrunnen. Under slike omstendigheter slår personlighetene seg fram. Den ene mer overraskende enn den andre.

Jeg får mange valg, men når jeg kjenner på "lystene" og gir rom for spontaniteten og lar stemningen i meditasjonen vise vei, slår jeg lett følge.

I år ble det mye blå himmel, gode måltider, interessante bøker og opplevelser, og god tid til refleksjon.

Konklusjonen er at livet er uforutsigbart. Stor innsats kreves hver dag, og innimellom byr livet på verdifulle overraskelser. De vonde overraskelsene kan også bli verdifulle, men det tar som regel mange år før kroppen forenes med slik styrke. Erfaring har vist meg at vonde opplevelser kan bli en del av min grunnleggende trygghet. Det er godt å vite og strevsomt å erfare. Livet er levende fordi det byr på sterke, nifse og gledelige kontraster.

Når mye går bra betyr det at jeg må tørre å lytte til både fortvilte rop, kjærlig hvisking og gi rom for umettelig nysgjerrighet og oppdagelsestrang.

De mest utfordrende og spennende reisene skjer i Dalstrøka innafor. Etter slike reiser er det befriende å dra til områder der jeg opplever milde og vennlige vinder, snøland, viddeland, badeland og venneland. Jeg må bare sette landgang.

Jeg har heldigvis mange gode venner, en trygg slekt og noen veldig flotte barn som selvfølgelig ikke er barn lengre, men som er selvstendige og modige voksne.

Det skal bli bra med hverdag igjen!