🙂Mens sommervarmen sniker seg inn på vinterstive hofter og delvis «nedkjølte» hjerterom velger jeg å bruke litt av oppvarmingstiden til refleksjon rundt begrepene kjærleik, kjærlighet og forelskelse. Slenger litt innom «ekte-skap», selv om mine meninger om dette fenomenet er beskrevet før på disse sidene.

Jeg fokuserer på seksuell kjærlighet mellom mennesker og bruker ikke tid og tanker på pulserende følelser som oppstår når jeg fornemmer Hallingskarvet, ser for meg lyset på Borestranden, hører på interessante diskusjoner, erkjenner ny kunnskap, beveger meg med muntert sinn i oppoverbakker, danser til favorittmusikk eller i det hele tatt «har det bra».  Skal heller ikke fordype meg i kjærlighet mellom foreldre og barn siden denne typen kjærlighet er sterkest den ene veien og sørger for at barn får hjelp til å mestre livene sine mens foreldrene får høy puls og et «meningsfylt liv».

Kjærlighet til et spesielt menneske kan være opphav til seksuelle følelser.  Nynorsk leik og bokmålsk het går da sammen i begeistring og gir lystige opplevelser.  Men, i min beretning erklærer jeg at kjærligheten er en vanskelig tilstand. Sangen «En Liten Song om Kärlek» med Anni Frid-Lyngstad (1968), analog «Five Pennis» med Danny Kaye er likevel høyst levende og aktuell.

Når det er høytid, noen gifter seg, eller noe trist eller alvorlig skjer uttaler ofte en prest eller en annen opphøyet livs-bejaer; «men størst av alt er kjærligheten»! Dette kan i kalde vinternetter virke beroligende. Sterke følelser har ofte ikke noe sted å bo og «generøs» trøst kan hindre påtrengende reaksjoner i å skylle utover en ellers kontrollerbar kropp.

Kjærlighetens religiøse romslighet kan leses i «Kjærlighetens høysang», kapittel 13 i Paulus' første brev til korinterne i Det nye testamente i Bibelen (Første Korinterbrev 13,4-13). Jeg er brutalt uenig i dette utsagnet og synes Paulus kunne vært litt mer modig og forkynt «men vanskeligst av alt er kjærligheten». Dersom han uttalte seg på denne måten ville jeg gitt min fulle tilslutning! Trist at ikke  Maria Magdalena har fått slippe til i Bibelen med sine kloke observasjoner over hva som skjedde i Midt-Østen for 2000 år siden!

Kjærligheten er en viktig drivkraft i livet, men når tro, håp og kjærlighet skal konkurrere om hvem av dem som er viktigst, mener jeg det er summen av disse som vinner. Summen av disse betyr i mitt liv kontakt med egen vilje.  Viljen er en del av nettverket i min kropp som får næring fra kontorer som arbeider med alle typer følelser; motivasjon, glede, lyder, minner, redsel, bilder, lukter, angst og reflekser av mer ubevisst karakter. 

Det er viljen som er fraværende når det kjennes ut som om livet «står stille», og det er viljen som kontaktes når atferd settes i gang. Grunnen til at viljen oppleves som fraværende i blant er en innebygget overlevelses-strategi som har både psykologiske og andre ….giske forklaringer.  I kjærlighetens tegn har jeg brukt mye energi på å bearbeide uforutsette hendelser i livet. Dette har i perioder ført til fravær av både vilje og «drap» på følelser, inkludert kjærlighet.

Når religion forklarer uforklarlige hendelser bruker «skriverne» himmelske forklaringsmodeller. Det er dessverre lite oppklarende for meg når prester (og visse fotballtrenere) strør om seg med kjærlighetserklæringer til folk som strever med å skåre mål i eget liv.  

Når jeg lytter til «Mellom himmel og jord» på NRK P1 eller «Studio Sokrates» i NRK P2, opplever jeg ofte at personer som tilhører Kirken definerer kjærlighet som en gudegave som kan oppnås gjennom stille meditasjon og andre hellige handlinger dersom Herren og Hans bud etterleves.

Jeg mener at kjærligheten er en sensorisk, emosjonell, irrasjonell l reaksjon som får sin næring fra ulike arenaer i livet. Den fanges opp av mine følsomme sansereseptorer, behandles av nettverk i hjernen og gir opphav til myke og velgjørende følelser som kommer eieren av kjærligheten til gode.

Kjærligheten kan være en varm affære der biologiske reaksjoner foregår raskt og fører til positive opplevelser for de(n) involverte. Men, kjærligheten kan også føre til ukontrollerbare hetetokter som til tider oppleves som klamme og virker lammende og til dels selvutslettende «på offeret».

Romantisk kjærlighet mellom mennesker er komplisert. Mange «tros-samfunn» verdsetter til dels fengslende heteroseksuell kjærlighet som kan ende opp i tosom isolasjon. I slike tilfeller utholder en mann og ei kvinne hverandre under til tider svært helseskadelige forhold. Cole Porter tenkte kanskje på slike forhold da han skrev «Don’t Fence Me Inn» i 1934?  

Homoseksuell kjærlighet, ensom eller tosom (kjære golfere - ikke foursome), forekommer også. Men slik atferd er ikke så vanlig. Dette avvikende bevegelsesmønsteret begynner å få større innpass og annerkjennelse i vårt moderne Norge i 2015. Homoseksuell kjærlighet beskrives i korrekte politiske vendinger som spesielt inderlig og befriende for dem det gjelder. Dette sies selvfølgelig for å høste stemmer.  Homoseksuell kjærlighet er ennå så pass tabubelagt at den har store problemer med å få et sted å bo i den kroppen der den hører hjemme.

Mangel på forståelse av egen seksuell verdi skyldes selvfølgelig dårlige oppvekstvillkår for avvikende følelser. Når omsorg, pleie og erfaring av viktige forhold i livet uteblir kan det være hensiktsmessig å tro på alternative verdinormer. Dyrking av familiær oppstemthet i forhold til «ekte-skaplige» verdier kan ikke få like stor betydning for livskvaliteten. 

Uansett seksuell legning, seksuelle relasjoner starter ofte med en forelskelse der forelskelsen har sitt biologiske opphav i biologisk forplantnings-øyemed. Det er et viktig prinsipp å bringe de «forelskedes» gener videre til glede for kommende slekter.

Som et apropos til befolkningstilvekst. Jeg er mest enig med H. Kryvi og G. Nygårdshaug og mindre enig med foredragsholderen H. Rosling (som jeg hørte under fjorårets EAT-konferanse) i spørsmålene om befolkningstilvekst på vår sårbare planet.

De romantiske drivkreftene er så sterkt nærværende i forplantnings-fasen at de involverte parter ikke alltid klarer å ta inn over seg det faktum at deres gjensidige fascinasjon kan føre til avkom.  Skal ikke reflektere over Amalie Skrams til tider hjerteskjærende beskrivelser av slekters gang i boken Avkom, men kun betro at avkom ikke er hovedfokus for erkjennelse av homoseksuell kjærlighet. Mange tankevekkende tekster om liknende "avvikende" forhold kan blant annet leses i Virgina Woolfs Mrs. Dalloway, filmatisert i The Hours med Nicole Kidman (som Virgina Woolf), Julianne Moore og Meryl Streep i gripende roller.  

Homoseksuell kjærlighet karakteriseres av noen som en patologisk tilstand som inkluderer eksperimentell utforskning med den hensikt å få oppmerksomhet. Fenomenet forklares med opplevelse av traumatisk barndom der «barnet» ikke blir sett, og - hvert fall ikke hørt.

Forelskelsen kan for de involverte parter arte seg som en sterk psykisk ubalanse der dømmekraft og realisme er fraværende. Dette gjelder forøvrig alle typer seksuell tiltrekning, både homo-, hetero- og ulike blandingsvarianter. Tiltrekningen kan være etablert i en nær fysisk relasjon eller den foregår kun i en av de involvertes hjernebark.

Forelskelsens patologi og ubalanse er bekreftet i biologisk vitenskap. Forskere observerer stor aktivitet i den forelskede hjernes’ område som er nær knyttet til områder som også er i stor aktivitet i personer som lider av psykoser eller er beheftet med andre irrasjonelle tankemønstre. Dersom den forelskede kommer til observasjon etter 25 års ekteskapelig «lykke» og ennå bekrefter sin hengivenhet overfor sin partner, finner forskeren stor hjerneaktivitet i helt andre områder av hjernen.  I disse områdene arbeides det iherdig med rasjonell tenkning og bevisstgjøring av aktiviteter som gir lindring fra reelle behov.  Sterke følelser og lengslende behov kan ikke behandles på disse kontorene.

Siden forelskelsen befester seg i en kort periode, fra et halvt til to år, er det viktig at minst en av partene fengsler og lammer den annen part i denne perioden. Lammelsen må være sterk nok til at avhengighet etableres, redsel for å bli alene befestet og selvutslettelse av iboende verdier startes.  

Kjærlighet som forekommer mellom to personer (av gangen) der følelsene ikke er like sterke begge veier, er en vanlig «ekte»-skapelige samværsform i Norden i dag. Hvem av partene som lengselsfylt ønsker å komme vekk fra forholdet varierer og kan gi utsalg i helseskadelige bevegelsesmønstre. Ensidig kjærlighet i form av kroppslig lammelser grunnet mangel på friske meninger og kreative handlinger er et alvorlig samfunnsproblem og kan føre til lav produktivitet, liten avkastning (BNP) og stort forbruk av forlystelsesstedet NAV. Den som ensidig fortsetter å elske lever stort sett i håpet, slenger realismen over bord og hengir seg til tro, håp og guddommelig kjærlighet.

Under vielses-seremonier nevner dessverre ikke de innvidde slike psykologiske forhold, heller ikke at en livstruende «parasitt» kan suge seg fast i hjertet og hindre oksygentilførsel til hjernen. 

Noen klarer imidlertid å gjennomleve sine evigvarende kjærlighetsforhold. Dette gjennomføres ved å utsette kroppen for nedbrytende høyintensitetstrening som reduserer kroppslig følsomhet, men som gir euforisk oppstemthet og kompenserer for manglende lidenskap. Andre jobber mye og gjennomfører lysende karrierer. Dette gir annerkjennelse, materiell status og faglig lykke for den følelsesskadde. Atter andre, de som er sarte i både kropp og sjel, vandrer mer eller mindre målrettet inn i mørke grå rom der ingen følelser har livets rett. Her kan de ty til ulike former for rus og få oppholdstillatelse uten å kjenne hverken kjærlighet, sorg eller glede. Veien ut fra slike rom er nødvendigvis ikke enklere enn å våge å møte livet uten hyppig flørting med «lammende» adrenalinkikk fra fysisk aktivitet. 

Gjensidig kjærlighet derimot gir opphav til mye lykke, optimisme og livsmot. Slike forhold forekommer, men er dessverre ikke blant de mest hyppige fenomenene i norske ekteskapelige forhold. En rørende film om kjærlighet og kunsten å tørre å elske (i heterofile forhold) heter Shadowlands med Anthony Hopkins og Debra Winger i hovedrollene, mens min nyoppdagede favorittfilm innen lesbisk kjærlighet er svensk og heter Kyss Mig (Kiss Me) med blant andre Ruth Vega Fernandez, Liv Mjönes og Lena Endre i følelsesladde roller.

Fortsatt god sommer!