Munch & Melgaard

🙂Jeg har sett utstillingen av Munch og Melgaard denne helgen. Det gav meg mange fascinerende opplevelser. Jeg ble presentert for to ulike tidsepokers- og to ulike menneskers forhold til et «vanskelig» liv og vanskelige følelser. I utstillingen ble jeg minnet på frustrasjon omkring kjønn og identitet, sykdom, død og selvdestruksjon.

Den siden av samfunnets verdier og normer som presenteres på utstillingen er i sterk kontrast til «riktige» begrep omkring det å være et godt menneske i et oppbyggelig samfunn. Her blandes følelser, drifter, kjønn og nevroser. Både kaotisk, frustrerende og befriende på samme tid.  

Jeg tenker at det kan være viktig å utforske det negative i kulturen og mennesket. Det som motsetter seg samfunnets lov og orden.

Opplevelsen av Munch og Melgaard gav meg lyst til å dra til utstillingen FOOLS av den danske kunstneren Michael Kvium. Denne kunstneren som jeg aldri har hørt om før ble presentert og diskutert på Kunstreisen, NRK P2 i dag.

FOOL-utstillingen viser ifølge Gunnar Danbolt portretter av spesielle mennesker, dårer og tåper, som man kan finne på «nerveklinikker». Jeg har tittet på noen av bildene på Google og fant dem fascinerende.

Det interessante med Kvium’s bilder, som jeg umiddelbart relaterer til Munch og Melgaard utstillingen, er at motivene av «det galne og motbydelige» trolig er en del av «normalen». Det er en del av meg og deg? Vi finner ikke alle disse «rare» menneskene på en institusjon der de har en diagnose. Vi har alle slike frustrerende motsetninger inni oss i større eller mindre grad.

Slike kunstneriske opplevelsene kan gi oss et bilde på de øyeblikkene vi ikke spiller våre «selv»pålagte roller som student, mor, datter, yrkesutøver, venn, kjæreste eller «smører». Jeg finner for tiden mye glede i kunst som viser «det strevsomme» livet.

Siste bilde i presentasjonen er av danske Kvium.

Selv om jeg er mest glad og fornøyd fortiden vil jeg gjerne dra til ARoS (Aarhus Kunstmuseum) for å se FOOLS utstillingen. Blir du med??