ORLANDO II
ORLANDO II
EKTE SKAP
INNLEDNING
Orlando er blitt kvinne etter å ha levd som mann i noen hundre år. Skildringene henviser til Victoriatiden, en periode
i britisk kultur som var preget av vitenskapelige fremskritt, men også av sosial nød og streng seksualmoral. Orlando tenker på livet slik det var da hun var
jeger og mann, og synes tilværelsen i Victoriatiden er kjedsommelig med en overdreven fokus på moral og en trangsynt forkjærlighet for det nyttige.
START
"Det lot til å være inntrådt en forandring i det engelske klima. Luften var så mettet av vann at solstrålene bleknet. Matte triste nyanser overtok etter de mer distinkte landskapene fra
det attende århundre.
Mens solen kan stenges ute med skodder og frosten lunes med et hett bål, sniker fuktigheten seg inn mens vi sover; Fuktighet er stille, umerkelig, allestedsnærværende.
Fuktighet trutner tre, flekker kjeler, ruster jern, råtner mur. Så langsomt utvikler dette seg at det først er når vi løfter opp en kommode og det hele smuldrer opp i hendene på oss, at det demrer for oss at det ikke står
helt bra til. Slik endret England karakter uten at noen visste om det.
Tepper kom på gulvene, skjegg ble anlagt, bukser ble festet stramt under foten, møbler fikk stopp og vegger og
bord ble dekket til.
Men forandringen stanset ikke i det ytre. Fuktigheten slo innover. Folk merket kulden i hjertene, fuktigheten i sinnene. Kjønnene gled lenger og lenger fra hverandre.
Åpenhjertige samtaler ble ikke tolerert. Omgåelser og fortielser ble omhyggelig praktisert på begge sider.
Den vanlige kvinnes liv bestod av den ene barnefødselen etter den
andre. Hun giftet seg som nittenåring og hadde femten eller atten barn før hun ble tretti, for tvillinger krydde det av.
Slik ble det britiske imperiet til. For fuktigheten lar seg ikke
stanse. Den går i blekkhus like godt som i treverk. Setningene svellet ut og adjektivene ynglet.
Mens dette pågikk kunne Orlando bure seg inne og late som om klimaet var som før
og gå med bukser eller skjørt som hun lystet.
Hun la merke til en ny vane blant folk i byen. Par trasket og gikk midt i vegen, uløselig lenket sammen. Kvinnens høyre hånd
var ufravikelig stukket inn i mannens venstre, og hans fingre grep fast om hennes.
Orlando kunne bare anta at man hadde gjort en ny oppdagelse om menneskeheten; at de på et eller annet vis hang fast
i hverandre, par for par. Men hvem som hadde gjort det slik, og når, det visste hun ikke. Kunne det være dronning Victoria? eller lord Melbourne? Kunne det være fra dem den store oppdagelsen om ekteskapet stammet? Det lot ikke til å
være Naturen.
Det var ikke annet å gjøre enn å kjøpe seg en slik stygg ring og gå med den, som alle andre. Det gjorde hun, satte den på fingen i skjul bak et
gardin, overveldet av skamfølelse. Hun følte seg forgiftet tvers gjennom og så seg til sist nødt til å overveie det mest drastiske botemiddel som var, å oppgi all motstand, underkaste seg tidsånden og helt og holdent
ta seg en ektemann.
Alt dette skred sterkt imot hennes natur og tidsånden vakte en enorm motvilje hos henne, den brøt henne ned. Sørgmodig stod hun ved vinduet i dagligstuen,
tynget av krinolinen. Aldri var hun blitt så hemmet i bevegelsene. Ikke kunne hun skritte gjennom hagen eller springe opp på bakketoppene. Musklene hadde tapt sin smidighet.
Alt dette
gjorde henne tilbøyelig til å underkaste seg den nye oppdagelsen; at hver mann og hver kvinne får tildelt et menneske på livstid, som en støtter og støttes av inntil døden skiller en ad. Men hvem kunne hun støtte
seg til? Alle har en make, bare ikke jeg, grublet hun. Slike tanker hadde aldri før streifet henne.
Og, så i løpet av tre og et halvt sekund, hadde alt forandret seg. Hun hadde brukket ankelen, forelsket seg og giftet seg. Gifteringen må sitte på fjerde finger på venstre hånd,
ellers virker den ikke, tenkte hun.
Hun følte seg i alle fall bedre nå. Likevel kunne hun ikke nekte for at hun hadde sine tvi. Kunne det kalles ekteskap når ens tilkomme
for det meste seilte rundt Kapp Horn? Når en likte andre mennesker? Når en mer enn noe annet i verden ønsket å skrive dikt?
Hun hadde sine tvil".
Nyeste kommentarer
Hei, jeg er opphavspersonen til flaggbildet som er brukt her. Jeg må be om at det betales for bruken (f.eks. hos bildebyrået Mediarkiv.no) eller at bildet slettes både fra posten og serveren.
Enig, det er ikke bra!
tenk at den gode beslutningsprosessen skulle munne ut i denne kandidaten, det er pinlig... nei, selvinnsikt??? :(
Takk, Takk, Takk Siri-Anne 😊