Bildet er fra en reportasje i et finsk ukeblad og «saken» er Landskamp for Damer i Helsinki 1972. Jeg er 16 år og er med på det norske seniorlandslaget i Golf. Under bildet i bladet står det «Norjan juniorityttë Anne Sverdrup hävisi ottelunsa Tanskan tyylikkääe Karin Siegumfeldtille».

Jeg aner ikke hva det betyr, men det er sikkert bra. Det er ofte positivt vinklet når man skriver om mesterskap i ukeblader. Det stod også noe om at jeg var «tevlingens» yngste spiller og «sikkert en blivende stjernespiller! Ja ja, så feil kan man ta. Men, det er kjekt å få bra omtale.

Det gikk ganske bra under turneringen i Helsinki. Flaksen var tidvis på min side. Vi spilte «foursome» en av dagene, lag mot lag som en slags match. Lagene våre lå likt da vi spilte ut på det 18.-de hullet. Da jeg skulle spille inn på greenen stod det fullt av mennesker for å se på (det var ikke vanlig på den tiden).  Jeg måtte klare å lande ballen så nær flagget som mulig. Det var et rolig 9’er jern slag. Jeg så ned og tenkte at «dette går bra». Og det gjorde det virkelig. Ballen rullet pent og pyntelig rett i hullet, og det ble mye applaus og oppstyr. Tror dette var litt av foranledningen til reportasjen i «damebladet».

Året etter, i 1973 ble jeg sendt til California for å spille jr. VM i golf på «Torry Pines», i La Jolla i San Diego. Det var selvfølgelig en fantastisk opplevelse. Jeg var da blitt 17 og var absolutt ikke interessert i Watergate-skandalen som vi hørte litt om på TV. Det gikk ikke særlig bra på turneringen. Første slaget gikk rett i «røffen» og på et skilt stod det «be aware of snakes», ikke noe for en med repil-angst! Jeg hadde trolig kommet til det stadiet der man må trene mye for å bli bedre. Det var litt kjedelig, tatt i betraktning at det var putting og sånn det burde trenes på. Jeg likte best de lange slagene, føle treffet og kjenne at ballen svever av gårde!

Men, jeg fikk 4 uker ekstra opphold i «nærområdene».  Denne «gaven» var arrangert av en Olje-Amerikaner som bodde i Stavanger på den tiden. Han het Mike Kantzer og han styrte med noe som het Santa Fee Drilling Company.

Foreldrene til Mike bodde i Beverly Hills, så de hadde en del penger. De var «Executive Members of «The Beverly Hills Country Club» hvor de tok meg med og vi kjørte rundt i en litt tåpelig golfbil. Jeg syntes på mange måter at det var mye merkelig de gjorde og sa der i Beverly Hills. Jeg fikk oppleve «oppsiden» av det Amerikanske samfunnet, og fikk ganske mye å tenke på i forhold til verdier og menneskeverd. Ja, ja jeg har trolig alltid vært «plaget» å tenke litt mye. Fikk høre dette noen ganger, du skal alltid gjøre det så innviklet Anne, problematisere og vurdere istedenfor å ta i mot med åpne armer. Jeg opplever å ha fått mange spennende innsikter gjennom slik aktivitet og erfaringene fra dette «arbeidet» har jeg med meg ennå.

Da jeg kom hjem fra den fantastiske ferien bestemte jeg meg for at jeg ville drive på med de idrettene hvor jeg fikk svette mer, hvor blodsirkulasjonen kom bedre i gang og hvor pulsen økte på grunn av den fysiske anstrengelsen.

Så det med flaks. Det skulle ikke så mye til for å «bedrive idrett» på 60- 70 tallet. Og, når vi i tillegg var få jenter som bedrev denne «idretten» var sjansene enda større for å lykkes. Det var for eksempel kun to 18-hullsbaner i landet vårt da, Bogstad i Oslo og Stavanger golfklubb i Stavanger.

Jeg treffer ennå en golfball med litt flaks, og jeg synes absolutt det ser kjekt ut å spille. Mange hyggelige mennesker å «bedrive fritid» med, og det gir deg avkopling for både kropp og sjel. Jeg kan dessverre ikke gå 18 hull for tiden, men jeg har noen lure «golftriks» på lager. Ta kontakt om du er interessert!