Er avledning god medisin i klimadebatten? I fysiologien lærer vi om avledning og portcelleteorien. Det handler om den fysiologiske forklaringen på hvorfor det nytter å blåse på fingrene når du har klemt dem i bildøren. Det lindrer for en liten stund, og det hjelper bra på små barn. Men virker det i det lange løp? Og, virker slik avsporing i klimadebatten?

I BTs leder i dag, mandag 7. januar 2019 står det;

«Spis mindre kjøtt. Matvareproduksjon er en enorm miljøbyrde, som kan og må motvirkes gjennom forbruksendring.»

Jeg mener at det er feil å sidestille grunnleggende fysiologiske behov (mat) med avanserte selvrealiseringsbehov (økt energiforbruk grunnet vår forbruksorienterte levemåte). Det er våre selvrealiseringsbehov som setter jordklodens miljø og klima i fare. Ikke det faktum at vi har kyr, sauer og geiter på beite eller oppdrettslaks i merder. 

Den russisk-amerikanske psykologen Maslow forsøkte å forklare vår evne til å overleve ved hjelp av noen grunnleggende behov. Maslows behovspyramide er vist på vedlagt bilde og behovene må oppfylles nedenfra i pyramiden. Det første grunnleggende behovet er mat og rent vann. Når vi er trygge på at vi blir mett hver dag, vil vi etter hvert søke tilhørighet, kjærlighet og anerkjennelse. Når alle de grunnleggende behovene er dekket kan vi søke etter personlig selvrealisering  

I Norge og Skandinavia og i den industrialiserte verden har de fleste av oss kommet dit hen at vi bruker meste parten av energien (penger, drivstoff, plastikkprodukter) for å realisere oss selv. Den åndelige selvrealiseringen er ikke særlig forurensende, - dersom du klarer deg uten «retreat» i Nepal eller Tibet. 

Erna jubler i dag. Hun er i India sammen med en mengde industrigründere. De er alle av den oppfatning at vi står ovenfor et spennende industrielt samarbeid med landet. Målet er økt forbruk og økt vekst i Norsk økonomi. Men, hva slags vekst? Hvor forurensende er den? Og, hvor stort blir klimaavtrykket?

Erna og hennes like kommer trolig aldri til å ta inn over seg at jordklodens helse er truet fordi vi streber etter meningsløs tilfredsstillelse gjennom økt kjøpepress. Vi kjøper oss i hjel på salg og på produkter vi rett og slett ikke har bruk for. Vi kjøper fullt av dilldall. Våre behov for tilfredsstillelse og anerkjennelse kolliderer dramatisk med det karbondioksidavtrykket vi etterlater oss på jordkloden når vi «realiserer oss selv». Vi er fanget i den forestillingen om at vi kan kjøpe oss til lykke, og at vi kan realisere våre utømmelige lyster og behov ved å kjøpe enda flere tjenester og gode råd. Min generasjon har på denne måten dessverre videreført kjærligheten til fasadepussing og materialisme som gjør at jordklodens økologiske balanse er i ferd med å ødelegges.  

Alle småbrukene regjeringen legger ned gjør sitt til at vi ikke får utnyttet naturressursene på en god måte. En ku er ikke bar en klump med rødt kjøtt og melk (les fullverdig protein med alle de åtte essensielle aminosyrene). Kyr som beiter ute sikrer et større og tiltrengt artsmangfold av både en- og flercellede organismer, og bidrar til å resirkulere grunnstoffene.

Kjøttforbruket er ikke så klimafiendtlig som det hevdes i artikkelen. Hvor klimafiendtlig eller hvor miljøvennlig det er avhenger av hvordan vi produserer kjøttet. Både landbruket og oppdrettsnæringen kan forbedre sine produksjonsprosesser og gjøre disse mer klimavennlige og grønne. Men, jeg bidrar dessverre ikke til å redde verden fra klimakrisen ved å bli vegetarianer.

Karbondioksidavtrykket vi legger igjen ved å spise kjøtt og rødt kjøtt noen ganger i uka, kan ikke sammenliknes med hva vi påfører klimaet ved å leve våre selvrealiserende liv med store hus, hytter på fjellet, hytter ved sjøen, flere biler, flere sykler, ti par ski, åtte par skøyter, fem smart-TVer, fritidsklær, sportsklær, jobbklær, skoleklær, festklær og ferieklær i fleng. Vi frekventerer treningssentre, betaler for personlige trenere og vi bruker tusenvis av kroner på «skjønnhetsprodukter». Familier drar til Italia, Spania, Frankrike, Mauritius, U.S.A eller Thailand for å spille golf, surfe eller for å få med noen nødvendige kulturbegivenheter. Vi drar på Alpinferier til Alpeland og på eksotiske turer i Himalaya, Machu Picchu eller Patagonia.

Vi forbruker akkurat slik Erna ønsker at vi skal gjøre. Vi bidrar til å øke verdiskapingen og velferden. Men, det som ikke nevnes er hvilket karbondioksidavtrykk denne livsførselen legger igjen på jordklodens fra før dårlige helse. Økt forbruk av energi, økt oljeproduksjon, økte utslipp fra flyindustrien og ikke minst fra krigsindustrien. Dette er avtrykk som monner. Men, vi trenger nødvendigvis ikke disse avtrykkene for å leve et godt liv? Det er pengene som bestemmer verdiene vi skal hige etter og det er pengene som bestemmer over politikernes prioriteringer.

I BTs leder leser jeg også at «Ifølge FNs matvareorganisasjon står husdyrhold for 14,5 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene. Storfekjøtt er den største miljøsynderen av alle».

Det er et riktig tall. Men, vær klar over at 14,5% er et lite tall i forhold til 85,5% som utgjør resten av klimagassutslippene. Disse er store og kommer fra oljeproduksjon- og forbruk. Dette klimautslippet kan reduseres betraktelig, og vi kan overleve. De fjorten-komma-fem prosentene av klimautslippene som går med i mat og protein-produksjon må vi ha - for å leve (Maslow). Uten mat og drikke kan helten ikke krige, elske eller være i stand til å konsumere energien som skal til for å realisere seg selv.

Mennesket er ikke skapt til å spise kun vegetarmat (herbivore.) Vi er heller ikke skapt til å spise kun dyreprodukter (carnivore). Anatomisk og fysiologisk er mennesket skapt for å spise både grønnsaker og kjøtt, dvs. variert kost. Vi er skapt som omnivore individer, dvs. at vi har evne til å tygge og fordøye både plante- og dyrebasert mat. 

I lederartikkelen står det at «både kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter okkuperer svært store andeler av den totale landbruksjorden i forhold til hvor liten del næringsstoffer de tilfører kosten. Oksekjøtt bruker for eksempel 1800 ganger mer jordbruksland enn erter, ifølge forskning.no. Slike innsikter må få politiske konsekvenser». 

Jeg mener at utsagnet avhenger av hvordan dyrene holdes, hvordan kjøttproduksjonen drives, og hvordan fôret til dyrene produseres og prosesseres. Vi må ikke glemme at matproduksjon er viktigere en fornøyelsesproduksjon. Kjøttproduksjon er viktig for å stabilisere karbonets, nitrogenets og fosforets kretsløp, og for å sikre et rikere artsmangfold. Utsagnet «Oksekjøtt bruker 1800 ganger mer jordbruksland enn erter», kan sammenliknes med utsagnet «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten».

Det er en rekke forutsetninger som ikke er tatt med i disse påstandene, og «heldige» er de som lager beregningsmodellene for å tallfeste ertens og kjøttets næringsverdi, fordøyelighet og klimagassavtrykk i forhold til hele produksjonsprosessen. 

Det er heldigvis en rekke tiltak som kan gjøres for å drive et mer miljøvennlig landbruk og en mer bærekraftig oppdrettsnæringen.

I de siste 25 årene har jeg jobbet med dyrevelferd og forskning innen havbruk og akvakultur. Jeg har doktorgrad i fysiologi og stress på fisk i oppdrett, har gjennomført en del forskningsoppdrag på behandling og slakting av fisk i forhold til dyrevelferd og kvalitet, og har gjennomført oppdrag for både Mattilsynet og for Vitenskapskomiteen for mattrygghet om fiskekjøtt og kjøttkvalitet. 

I dagens BT skriver Carl-Erik Arnesen - «Plutselig sa regjeringen nei til Slaktebåten».

 Vedtaket er mildt sagt katastrofalt i forhold til den store gevinsten slaktebåten ville ha for å bidra til å redusere miljøforurensningen, redusere klimaavtrykket, forbedre dyrevelferden, forbedre filet-kvaliteten og å øke holdbarheten på fiskekjøttet.

 Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Men, ministeren stopper overforstående milliardprosjekt.

 Er avledning god medisin i klimadebatten? Nervesystemet er designet slik at en vennlig, nesten umerkelig blåsing, et klapp og svak berøring gjør at hjernen oppfatter det behagelige og glemmer det store ubehagelige for den stund. Det lindrer og det hjelper bra på små barn.  

 Det er en liknende måte regjeringen avleder oss på. Slutt å ete kjøtt Anne, spis flere erter, avocado og soya fra Chile. Avocado fra Chile etterlater stort klimaavtrykk, men det gjør ikke noe.  Det viktigste jeg gjør for regjeringen er å fortsette å kjøpe å kjøpe å kjøpe å leve i større og større fart.  

 Avledning – og mor Nille er en sten.