Jeg har fått med meg TV-serien Lykkeland. Oljen kom til Stavanger på den tiden jeg skulle bli tenåring. På grunn av oljen fikk jeg innsyn i en «eventyrlig verden», i Siddishallen, på Bjørnestad, på golfbanen, i Holmenkollen, i Paris og i Beverly Hills der en leder i boreselskapet Global Santafe Drilling Company kom fra. Jeg er klar over at fru Nyman ikke ville ha sagt eg, hun ville trolig ikke ha sagt je heller. Hun hadde sagt sagt «jei».

Men, hva betyr det? Serien er tidsriktig nok for meg. Pietismen og patriarkatet hersket i Stavanger på 60- og 70-tallet, på samme måte som i 2018, året da Stavanger gav fru Bollestad og Herr Ropstad makten i KrF. Rogaland er et rikt, konservativt og patriarkalsk fylke, men jeg ble heldigvis født akkurat seint nok til å få ta del i godene oljen gav oss, pluss kvinnefrigjøring og miljøkamp.

Jeg er vel informert om klimatruslene verden står overfor. Den økologiske ubalansen er et faktum. Jordklodens helse er alvorlig truet, artsmangfoldet er drastisk redusert og det er knapphet på rent vann og proteinrik mat.

FNs klimapanel har levert en dyster rapport denne høsten. Rapporten slår fast at vi må begrense oppvarmingen til 1,5 grader for å sikre mindre ekstremvær og ti centimeter lavere havnivåstigning i 2100. Vi har dårlig tid. Den globale oppvarmingen er allerede på én grad og vi må vi kutte globale utslipp med minst 45 prosent innen 2030. Ekspertene forteller oss at det er mulig, men de færreste tror det er mulig med den klimapolitikken som føres i dag. Prisavtalen pålegger verdens land å rapportere inn sine utslippskutt-mål. Målene setter landene selv.

Torsdag kveld, 25. oktober, påpeker kong Harald i sin tale på slottet at for første gang i historien er landets viktigste stillinger, dvs. stortingspresident, høyesterettsjustitiarius og statsminister bekledd av kvinner. Men, hva hjelper nå det når vår statsminister, Erna Solberg, kjemper mot kvinners rettigheter.

Vår statsminister vil, for å beholde makten, åpne for å forhandle om dagens abortlov. Jeg synes ikke vår statsminister er til å stole på.

Erna kjemper mot kvinners rettigheter og hun kjemper mot de tiltak som skal til for å redde oss ut av klimakrisen. Kommende generasjoner har derfor dårlige forutsetninger til å overleve på Tellus.

Mange politikere, spesielt på høyresiden, ser ikke alvoret i klimaproblemene. Dette er trolig fordi den store krisen ikke kommer akutt, men snikende. Det er ikke lett å gjøre noe med et kommende problem når vi lever med puter godt festet oppunder armene. Vi har fått alt det våre foreldre kjempet for. Den Maslowske behovspyramiden er tilfredsstilt så det holder. Vi har alt vi trenger for å leve et luksuriøst liv. Vi kaster ekstremt mye mat, vi har alt for mange klær, alt for mange hus, hytter, og biler. Vi har for mange digitale duppeditter, adventsstaker og miksmastere. Noen få strever med egen selvfølelse, kjæreste, ektefelle, arbeidsforhold etc.., men dette har ikke noe med klimakrisen å gjøre.

Klimatoppmøtet i Polen går av staben denne og neste uke. Her skal verdens ledere bli enige om tiltak og handlingsplaner, altså hva vi konkret skal foreta oss for å redde jordkloden. Målene er klare, 1.5 grader. Men, hva som skal gjøres for å komme dit, det er vi uenige om. Mange mener at det har gått for langt og at det er umulig å komme til enighet. Det er vanskelig å komme til enighet fordi landene som forhandler stiller på svært ulike nivåer til start.

Forhandlere fra land som lever av overforbruk og overflod, - de orker ikke å innføre ubehagelige tiltak. Vi som bor her i Norge er verstinger, og våre forhandlere kjøper klimakvoter i stedet for å redusere det som egentlig teller, å redusere oljeutvinningen, redusere kjøpekraft og overforbruk.

Vi kan derfor fortsette å kjøpe tonnevis av tvilsomme julegaver innpakket i plast. Og, Erna bejubler oljeutvinning i Barentshavet. Land som ikke har vår levestandard vil selvfølgelig gjøre alt for å komme dit vi er. Det er også forståelig. Vi har det jo ganske godt her vi bor i Lykkeland.

Mens klimatoppmøtet pågår i Polen besøker Erna Solberg Equinors høstkonferanse. Hun holder tale til selskapet som prøver å grønnvaske seg selv ved å bytte navn. Erna understreker at Norge ikke skal stenge ned sin oljeproduksjon. Hun sier at oljeforbruket kommer til å være betydelig i overskuelig framtid og at hun forventer å se at olje- og gassindustrien globalt gjør investeringer i nye felt.

Økt oljeproduksjon vil føre til ustabilitet i sjøisen i Antarktis og kollaps av Grønlandsisen. Men dette har ingen betydning for Solberg.

Produksjon av norsk olje og gass står for 25 prosent av Norges utslipp. Vår olje og gass varmer opp kloden. Ifølge statsministeren skal oljen fortsette å varme opp kloden i lang tid framover – mye lengre tid enn vi har på oss til å reversere klimaendringene.

Vår borgerlige regjering har avlyst klimamålet for 2020. Erna har levert både klimameldinger og statsbudsjetter uten noen troverdig plan for hvordan målene for 2030 skal nås. Klimakuttene skal tas borte, ikke hjemme. Senere, ikke nå.

Selv om Elvestuen gjør alt han kan for å overbevise om at Venstre er et viktig miljøparti i regjeringen, viser Ernas tale til Equinor at Norge ikke vil sikre planetens framtid. Til det trenger vi en ny regjering, med en helt ny politikk.

Raske økonomiske omstillinger er fullt mulig i et samfunn som vil og må, men klimakrisen kommer som nevn snikende, det er ingen akutt tredje verdenskrig som banker på døren, heller ingen akutt finans- eller Ebolakrise.

For å avspore debatten uttaler Solberg at klimagassutslippene reduseres dersom vi kutter i kjøttproduksjonen. Dette er en skivebom uten sidestykke. Vi kan ikke spise oss ut av miljøproblemene.

Vi kan faktisk spise både kjøtt og rødt kjøtt og likevel berge klima. Drøvtyggere raper klimagassen metan. Det er ikke bra. Men drøvtyggeren spiser masse gress gjennom beiting. Forskning viser langt større binding av CO2 i vekster som beites. Beiting legger til rette for et stort biologisk mangfold. Det fantastiske med drøvtyggerne er at de omdanner grønt gress til fett og protein som vi trenger.

Høyresiden forstår dessverre ikke at bruken av fossilt drivstoff for å opprettholde vår livsstil faktisk er noe helt annet enn å produsere protein av gress. Mennesker og økosystemet for øvrig er avhengig av drøvtyggere for å opprettholde den naturlige balansen i naturen. Vi må opprettholde småbrukene og ikke gå over til storbruk der dyrene står inne og tygger kraftfor med soya fra Brasil slik regjeringen går inn for.

Kutt i kjøttforbruk hjelper dessverre ikke mye på klimautfordringene. Vi må kutte i bruken av fossilt drivstoff.

Samtidig som vår patriarkalske statsminister legger kvinners livmor ut på anbud for å beholde makten og fratar vår mulighet til å bestemme over egen kropp, setter hun også ned et utvalg som skal se på stimulerende tiltak for å øke barnefødslene.  

De fleste tiltakene Regjeringen innfører, gjøres for å sikre «at vi/de rike får godt stell og pleie».  

Regjeringen har altså satt ned en egen arbeidsgruppe for å få norske kvinner til å føde flere barn. Grunnen er at kvinner ikke er så ivrige på å sette barn til verden som tidligere.  Statsministeren og regjeringen er bekymret for den store nedgangen i antall fødsler, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Linda Hofstad Helleland som alltid smiler pent, men som ennå ikke har uttalt hva hun mener om endringer av Abortlovens paragraf 2c.

Nok om det. Det skal bli vanskeligere å ta abort, og den nye arbeidsgruppen skal komme med tiltak som vil stimulere til at flere får barn tidlig.  

Arbeidsgruppen består av representanter fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet.  Interessant, spesielt at Finansdepartementet er med. Kanskje arbeidsgruppen kommer fram til at alle kvinner som føder skal få utbetalt kr. 2.5 mill NOK som kompensasjon på redusert livskvalitet, hengepupper og slapp muskulatur i underlivet (i tråd med hva Gerd Brantenberg foreslår i Egalias døtre, 1977). 

Håpet er at gruppa skal finne tiltak som kan iverksettes raskt, men ministeren vil ikke gi noen dato for når de skal være ferdig med sitt arbeid.

I en verden hvor det allerede finnes over sju og en halv milliarder mennesker, og hvor FN anslår at vi er på god vei mot ti milliarder innen 2050, kan det virke rart at befolkningsnedgang er et problem. Men, dette handler ikke om verden. Det handler om Norge.

Norge er en del av verden, og verden har for mange folk. Hvorfor ikke omfavne avfolkingen? Det er vi som ved vårt akselererende forbruk og voksende økonomi bidrar med størst klimaavtrykk pr. borger. Er det ikke bedre å føde færre barn og heller ønske innvandrere velkommen? Det er jo allerede for mange mennesker på jordkloden.

Standpunktet klinger ikke bra, ikke blandt politikere eller hos nordmenn flest. De fleste forstår at det er bra om det blir færre mennesker, men ingen vil si at det bør bli færre nordmenn.

Ved nærmere ettertanke kan det være OK at vi blir færre nordmenn. Det vil sikkert ha positive effekter for jordkloden, gir mer plass, mer mat, rent vann og hygge til alle.

Mange ønsker å føde egne barn. Det er forståelig, fordi det ligger en slags forventning fra samfunnet om å vokse opp og bli forelder. Det er en slags livsmestring i det. Mange har hørt om «babyshower», en fest med mange gaver. Det nyeste på markedet er gender reveal party.  Dette er også en fest med mengder av ballonger og andre nyttige plastikk-ting. Mye nytt kjøpepress, og stakkars baby som trolig ikke er interessert i kjønn i det hele tatt.

Til slutt - krigsindustrien bidrar sterkt til økte klimagassutslipp, voldtekter og dårlig helse for millioner av mennesker. Erna støttet entusiastisk den store Natoøvelsen Trident Juncture som fant sted i oktober-november i år.

Moderne krig er komplisert å forstå, i alle fall for meg. Atombomber, rakettskjold, F+35 jagerfly, alt til rimelig pris? Dialog, anerkjennelse og respekt nytter ikke. Krigsindustrien bestemmer agendaen. Innovasjon og ny teknologi bestemmer, skremmer og bidrar med millioner i fortjeneste, til noen.   

Det er merkelig at humanitær innsats noen ganger kan berike de samme grupperingene som forlenger den gjensidige lukrative business som krig er.

Fredsmekling forblir viktig, men Erna og regjeringen kuttet i tilskudd til fredsarbeid og i bidrag til fredsorganisasjoner i høstens statsbudsjett.

Jeg er heldig som har vokst opp i Lykkeland. Jeg har utdanning, jeg har lekt mye, drevet med sport og musikk, jeg har arbeid og lever på toppen av Maslows behovspyramide.

Men, det nytter ikke med hus, sykkel, mat og klær når klimaet ikke gir oss ren luft å puste i, stort nok artsmangfold, rent vann og næringsrik mat.