Søndag 20. februar ble første dag på ski i år. Det er slikt som skjer. En overraskelse dukker opp i kalenderen.

Ringer Ulriken643-Skyskraperen for sikkerhets skyld. De har ikke stengt, men det er få mennesker. Målingene viser 17 m/s i kastene, sludd i lavlandet og snø i høyereliggende strøk. Gode greier.

Årskort til den nye Ulriksbanen kjøpes på nett, men må hentes i billettautomat ved nedre stopp. Beina går, skiene bæres og årskort skrives ut. Klar for gondol.

Dagene har gått sin gang i år, mens skigleden, slik den var i fjor, har vært fraværende.

Dersom fornuften hadde fått råde, burde prosjektet vært gjennomført i går. Da var det sol, blå himmel og glimrende forhold de fleste steder i Bergen og omegn. Men, gårsdagen var en dag som skulle nytes i lavlandet. Langsomt, se på folk, rusle, sitte på trebenk, skue mot blå himmel og kjenne solen varme.

Det var ingen kø på Ulriksbanen i dag. Jeg var alene i vognen. Så rart, søndag og tur-dag. Vinden tok godt, og vi stod stille ganske lenge før gondolen seg inn i den smale slusen på toppen. Vi vingelet mye, fra side til side.

På toppen blåste det 17 m/s i kastene og det var vanskelig å stå oppreist. Skyskraperen var åpen, jeg tok på skistøvler og var klar for tur. Underlaget var hardt og det var vanskelig å holde balansen. Vinden gjorde det umulig å fortsette mot Årstadhytten. Fornuften fikk raskt gjennomslag. Jeg snudde og tok banen ned.

Greit å vite at det er nok snø på toppen og gode skiforhold når været blir bedre. Vel nede, snudde beina og gikk oppover mot Montana. Der var det også bra med snø. Jeg tok på skiene og gikk til bunnen av Korketrekkeren og over til Nubben. Det blåste godt og jeg møtte kun en person som var ute og gikk på truger. Fra Nubben stod jeg på ski helt ned til Hesteskoen uten å få en skrape i sålen og gikk deretter til fots til bensinstasjonen i Nattlandsveien hvor jeg skiftet til gå-sko.  

Det ble en overraskelses-søndag, med en uventet skitur og mye vind. Noen ganger er det ekstra topp å være på tur. Godt kledd, trygg og god, på eventyr i kjent terreng, og likevel en herlig opplevelse av øde. Flott å kunne kjenne på slikt så nært sentrum av en stor by. Svært få folk og få skispor.

Godt å komme hjem, klar for middag og fyr i peisen. En kort og kortreist opplevelse med mye frisk luft i lungene og årskort i lomma.