Førjulshilsen

Fra julflyktning med alle rettigheter.

For tredje år på rad drar jeg fra "tjas og mas" og tilbringer langsomme dager uten ytre krav i samme leilighet på samme terrasse som i fjor. Stedet heter Tres Vidas. Jeg har havutsikt og terrassen ligger sør-vestvendt med optimal soltilgang, en viktig prioritering som jeg har alle rettigheter til å ønske og til å få.

Jeg er et privilegert menneske. Jeg kan dra av egen fri vilje til hvor som helst i verden hvor lokal-miljøet gir meg det jeg trenger inkludert alle rettigheter til å si og mene hva jeg vil - før, underveis og etter "flukten".

Jeg blir ivaretatt i mitt fantastiske hjemland der jeg kan snuble og gå på trynet så det holder, og likevel leve et verdig liv fordi vi i "verdens beste land å bo i" har et fantastisk helsevesen og et omsorgsfullt vern av arbeidstakere.

Jeg takker min mor (bildet av henne er fra 2 uker siden) for at jeg ble født på riktig sted og tid og at hun gav meg stor frihet under oppveksten og lærte oss at det meste var mulig og at det stort sett ikke fantes noe vi behøvde å være redd for. Hun har selvfølgelig som alle mødre vært bekymret over barnas prioriteringer, men vi fikk stort sett gjøre hva vi ville, bare vi ikke mente for mye (det vi egentlig mente), og helst burde vi gå med pene klær uten hull på knærne.

Mor er en sprek og ungdommelig 91-åring som ennå viser stort mot i sin livsførsel. Det er ikke lett å henge på "den dama" rundt Mosvannet.

Jeg har det altså bra og lever i et land der jeg kan være meg selv 100%, som kvinne og som alt det andre jeg er, der jeg lever godt selv om det er mye jeg ikke tror på, for eksempel tror jeg ikke at ekteskapet er et verdifullt og selvutviklende påfunn.

Likevel er jeg flau. Flau over å være norsk, flau over meg selv som ikke har turd å innlosjere Syriske flyktninger i Nattlandsrinden, flau av Erna som er så dårlig til å oppdra og ansvarliggjøre sine statsråder. Jeg synes hun er spesielt dårlig til å irettesette hun statsråden som lister seg avgårde med sin enkle retorikk og får oss til å tro på at vi ikke har råd til å ta imot mennesker i ytterste nød. Flau over Fabian Stang som jeg alltid har syntes var en ål reit fyr, men som nå har gjennomgått en uheldig metamorfose for å tilpasse seg et liv utenfor psykiatrien.

Etter mine erfaringer finnes det ofte flere kloke mennesker innenfor "psykiatrien" enn utafor, men nok om det "artige opplevelser fra en psykiatrisk institusjon" tar vi en annen gang. I alle fall er det trist at Fabian har valgt "rehabilitering" hos Listhaug.

Jeg forstår at det er viktig å støtte forfulgte kristne i Midtøsten. Det finnes mange grupperinger av kristne i disse områdene som vi ikke lærer særlig myr om på skolen. Men, mitt råd er å gi alle forfulgte hjelp og støtte og mulighet til å leve verdige liv i vårt nyrike overflodssamfunn. Vi bør ikke definere spesielle krav til religion, farge, legning eller annet tøv. Alle mennesker er verdifulle inntil det motsatte er bevist. Religion burde være like privat som sex-livet og unntas offentlig kontroll og innflytelse. Lovverk og styring av land burde baseres på menneskeverd sett ut fra menneskerettigheter. Vi burde holde religionen langt unna slike viktige spørsmål.

Jeg er enig med SV og Audun Lysbakken når det gjelder hvordan vi skal hjelpe de krigsrammede. Men kjære Anne - forstår du ikke at vi ikke kan integrere mange tusen syriske flyktninger i vårt land uten at dette vil føre til ruinering av vår økonomi og alle våre goder i velferdsstaten?

Nei, det forstår jeg ikke. Mest fordi jeg hører på hva ryggmargsrefleksen min sier. Den sier at politikerne må slutte å høre så mye på "økonomi-konsulentene". Vi må alle lytte mer til de humanitære konsulentene, menneskerettighets-konsulentene, økologi-konsulentene og de konsulentene som tør å tenke tanken om at "det kunne vært meg, min familie og alle mine beste venner" som ble fordrevet fra landet, ble plyndret, drept og voltatt.

Hvilken rett har vi til å nekte disse flyktningene innreise til Europa og Norge? Hvem har laget disse lovene, kun for oss privilegerte.

Line, min yngste datter stilte meg et meget godt spørsmål da hun var liten: " Mamma - hvorfor har vi så mange flagg i verden? Hadde det ikke vært lettere om vi bare hadde ett verdensflagg?

Fortsatt god førjulstid!