Denne uken handler A-magasinet om mannen.

«I A-magasinet anstrenger vi oss for å få kvinner i tale, men denne uken har vi utelukkende vært nysgjerrig på menn. Vær så god! Ordet er deres.»

Jeg blar gjennom magasinet, leser og lurer på om temaet fenger eller om det aktiverer deler av mitt innestengte sinne. Jeg tror jeg er født feminist, selv om jeg ikke visste hva det ordet betydde før jeg var godt voksen. Da jeg var liten var jeg mye sint og lei fordi jeg var jente og fordi guttene var så mye heldigere enn meg. Guttene hadde så mange privilegier og vi jenter måtte leve så begrenset. Dette gjaldt på alle områder, både i tankene og rent fysisk.

Jeg er fremdeles av den oppfatning av at menn har de fleste privilegier og har alle odds på sin side når det gjelder makt, penger, innflytelse, råderett og lønn. Til deres fordel kommer også alle de barske ordene som vi bruker for å beskrive mann og mandighet.

I min oppvekst ble jeg ofte illsint inni meg fordi jeg måtte finne meg i å høre hva fedre og tilkommende svigersønner fikk lov til å si uten å bli irettesatt. Slik luksus tilkom ikke meg, men det var kanskje ikke bare fordi jeg var jente, men fordi jeg hadde feile meninger.

Det ideelle hadde vært om vi avskaffet det sosiale kjønn slik at vi fikk anledning til å vokse opp som den vi ble født til å være, uavhengig av sosiale normer og forventninger. Det hadde vært herlig, tror jeg.

Jeg blir nødt til å finne ut hva jeg mener om reportasjene i A-magasinet.

Jeg leser om hvorfor menn bør bli kvotert inn på prestisjetunge utdanninger. Jeg leser om hvorfor menn ofte sender bilder av penisen sin til kvinner. Jeg leser om hva gutta tenker om #meetoo, og jeg leser om hvorfor menn kommer dårligst ut når det gjelder vold, overgrep og forbrytelser.

En psykolog prøver å besvare vanskelige spørsmål som;

-          Hvorfor åtte av 10 menn(esker) som soner fengselsstraff er menn.

-          Hvorfor menn har langt høyere forbruk av ulovlige rusmidler enn kvinner.

-          Hvorfor menn kommer dårligst ut i selvmordsstatistikken.

-          Hvorfor langt flere gutter enn jenter sliter med å finne seg til rette på skolebenken.

-          Hvorfor en av tre unge menn dropper ut av videregående skole.

Jeg tror ikke at en psykolog kan gi oss svar på slike kompliserte spørsmål. Men, en psykolog kan selvfølgelig ha noen hypoteser og vise til ulike typer forskning og uttale seg om hva forskningen sier om problemene. Jeg tror problemstillingene som tas opp er like sammensatt som resten av alt det vanskelige som har med selve livet å gjøre – årsak og virkning handler om klasse, kultur, religion, samfunnets verdisyn, oppvekstsvilkår, utenforskap, emosjonell intelligens, aksept, respekt og tilhørighet.

Psykologen sitt første svar på hvorfor gutter og menn dominerer elendighetsstatistikken er at «det er knyttet til biologiske forskjeller mellom kjønnene. Det faktum at gutter og menn synes å være mer spenningssøkende og risikovillige fra naturens side øker faren for at de kommer skjevt ut i livet.»

Har du hørt på makan? Tenk å komme med en slik vinkling på hvorfor menn ikke lykkes i forhold til krav som stilles i dagens samfunn. Uttalelsen er et eksempel på moderne retorikk der ordene vi bruker har stor betydning. Psykologen mener at menn mislykkes fordi de er tøffe og mandige, spenningssøkende og risikovillige. Det er jo akkurat slike gutter Norge vil ha. Det er jo slik de er oppdradd til å være. Spenningssøkende og risikovillige. Gutter som tøffer seg på tur til Sverige (og sender SMSer), gutter som går til sydpolen, gutter som styrer våpenindustrien og gutter som sjefer i finansmarkedet. Det er slik gutta oppdras. De skal være spenningssøkende og risikovillige. De er tross alt gutter og skal bli menn.

Slike utsagn mener jeg er helt feil. Mine kvinnevenner og mine kvinnelige helter er minst like risikovillige som de mennene jeg kjenner, og mange av kvinnene er ekstremt spenningssøkende. Disse kvinnene dominerer ikke elendighetsstatistikken av den grunn.

Når psykologen mener at mennene er mer spenningssøkende og risikovillige bør dette sees i en realistisk sammenheng.

Risikovillig i forhold til hva? Og spenningssøkende i forhold til hva? Begrepene risikovillig og spenningssøkende er brukt på feil måte. Mennene som psykologen viser til søker spenning og risiko på arenaer der det er forventet av dem at de skal gjør det. Disse mennene gjør «manne-ting» som samfunnet har definert som heltemodig. Historien viser at tøffe menn bør overvintre i naturen en vinter, drive kampsport, slåss, springe ultra maraton og redde fedrelandet ved å dra ut i krigen.

Disse mennene sprenger for så vidt ingen ukjente grenser. De gjør som «ekte» menn har gjort i århundrer. De opptrer som mannemenn.

Tenk om det var motsatt, at psykologen skulle forklare oss hvorfor kvinner ikke deltar i konsernledelser og styrer og heller ikke engasjerer seg i våpenindustriens opprustningskappløp. På slike spørsmål ville psykologen sannsynligvis ha svart «at kvinnen fra naturens side er mer trygghetssøkende. Hun egner seg best til å ta vare på andre, være hjemme og skape et trygt hjem for mann og barn. Hun er ikke spenningssøkende slik mannen er. Hun liker ikke å ta risiko, og er hun tross alt genetisk bestemt til å være mor».

I mitt liv betyr risiko og spenning at jeg gjør noe som ligger utenfor det som er forventet av meg som menneske og som kvinne. Slike risikoprosjekter har jeg gjennomført en del av, både fysisk, mentalt og emosjonelt. Jeg har lyttet til en liten Anne som bor inni meg og har heldigvis etter hvert gitt etter og turt å leve som den jeg er. Det er et stort risikoprosjekt det. Kanskje det største i mitt liv, og jeg har måttet tåle mye indre spenning.

Hvorfor bør menn kvoteres inn på de mest krevende utdanningene i 2018? Slike utdanninger fordrer at du har høy mental intelligens, stor fokuseringsevne, utholdenhet, mot, nysgjerrighet og klokskap. Kravene passer perfekt til en leksikal beskrivelse av en mann.

Mannen ligger ikke dårligere an i dag enn for 50 år siden da han ikke hadde konkurranse fra en eneste kvinne. På den tiden var kvinnen hverken dum eller uintelligent. Samfunnet hadde bestemt at kvinnen ville ta skade av både boklig lærdom og fysisk aktivitet. Mannen definerte premissene, han var patriark.

I dag møter han konkurranse fra kvinner som får anledning til å leve ut sitt potensiale. Og på grunn av dette krever noen at menn bør kvoteres inne på studier med høye opptakskrav. Grunnen er at for få menn er kvalifisert.

Det er viktig å være klar over at «i gamle dager» var kvinnene like godt kvalifisert som mennene, men kvinnen hadde ikke fått anledning til å realisere sitt potensiale som menneske på grunn av samfunnets normer og restriksjoner.

I dag stiller hun, hen og han ganske likt i forhold til formelle krav. Intelligens og motivasjon kan ikke kvoteres inn i krevende utdanninger. Opptakskravene er like for alle kjønn. Slik var det ikke for 50 år siden.  

Det at kvinner på 1970-tallet kunne kvoteres inn i utdanninger og stillinger med stor mannsdominans skyldtes at kvinner ikke hadde samme rettigheter og muligheter som menn. Situasjonen var ikke slik den er i dag, at kvinner og menn har rett til samme skolegang og utdanning.

Det har vært en befrielse å kunne lese bøker skrevet av modige foregangskvinner i Norge, blant annet Camilla Collett, Cora Sandel, Amalie Skram og Gerd Brantenberg (for å nevne noen).

Camilla Collett var født i 1813. Det er lenge siden. Hun er mest kjent for romanen Amtmannens døtre som drøfter kjærlighetsekteskap kontra fornuftsekteskap. Tre av døtrene i romanen velger fornuftsekteskap, mens den fjerde datteren velger kjærlighetsekteskap uten å bli lykkeligere av det.

Camilla Collet skriver om hvilke begrensede muligheter kvinner har for å bli lykkelig i ekteskapet. Hun fokuserer også på kvinnens begrensede stilling i litteraturen, i samfunnet og i historien.

Kvinner skulle være hjemme og deres oppgave var å tjene mannen. Føde barn, oppdra barn og gi mannen seksuell tilfredsstillelse når han trengte det. For å fylle en slik begrenset rolle var kritisk sans uønsket. Utdanning og begavelse utover det å ta hensyn til herren, kunne koke mat og sy klær var ikke aktuelt. Kvinnen skulle underordne seg. Les Norges lover. De er utformet av menn for menn slik at menn skulle få det slik de ville.

Amalie Skrams forfatterskap er kanskje bedre kjent, i alle fall for oss som bor i Bergen. Jeg ble stor fan av Amalie Skrams etter min første og siste skilsmisse fra en mann i 1994. Jeg leste alle Amalie Skrams verk med stor entusiasme. Spesielt ekteskapsromanene.

Endelig en forfatter som skriver om ekteskapet og livet slik det egentlig er, tenkte jeg. Amalie Skram skrev om klasseskiller, kvinneundertrykkelse og dobbeltmoral. Vedrørende mislykkede ekteskap anbefaler jeg Constance Ring (1885) og Forraadt (1892). Og, dersom du har interesse for hvordan psykisk syke ble behandlet før i tiden anbefaler jeg Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen, begge utgitt i 1895. Bøkene handler om Else Kant og hennes kamp mot en patriarkalsk ektemann og hans venn, den behandlende legen. De diagnostiserer henne som sinnsyk. Men, Else Kant var bare en meget intelligent, klok, kreativ og nysgjerrig kvinne. Hun var en modig kvinne med egenskaper det ikke sømmet seg å besitte. Slike kvinner måtte temmes og innlegges til psykiatrisk behandling.

I 1977 gav Gerd Brantenberg ut romanen Egalias Døtre. I Egalia er det kvinnene som realiserer seg selv. De jobber og de setter premissene for lover og regler. Ja, kvinnene har makten. Mennene derimot er hjemme og passer barn. Mennene pynter seg med blondebluser og fargerike gevanter mens kvinnene går i nøytrale trygge klær.

Romanen viser hvilken utrolig stor makt ordene har. Kvinnene i dette landet karakteriseres med kraftfulle fyndord. Kvinnene er sterke, de er handlekraftige, bestemte og målrettede. Vi heter ikke mennesker i Egalias Døtre. Vi heter kvinnesker. En kvinne er en kvinne enten hun er gift eller ei. Men en ugift mann blir beskrevet som en herken (parallell til frøken) og i ekteskapet er han kvinnens mone (parallell til kone).

Petronius, hovedpersonen i boken er vever og følsom. Petronius har blondeskjorte på og et litt svakt hakeparti, men har meget sensuell munn. Petronius er i puberteten. Han skal ut og kjøpe sin første PH med sin far (ja, en penis holder). Egalias Døtre er en artig satirisk roman som burde bli pensum på videregående.

Jeg kjenner meg igjen i alle disse bøkene. Som liten ville jeg helst leke med gutter og jeg ville helst være gutt. Guttene fikk gjøre alt det som var gøy og spennende. De hadde ikke så mange restriksjoner som oss jenter. Guttene fikk ha sløyd på skolen, de fikk gjøre alt som var spennende, skitne til klærne og de fikk ha stang på sykkelen.

Vi jenter måtte stå stille, neie, sy, strikke og brodere og ha rene og pene klær på. Jeg syntes stort sett at jenter var dumme. Jeg ville ikke være som de tåpelige jentene som gikk med tåpelige kjoler og krøller i håret. Det viktigste for en jente på 50- 60-tallet var å være stille, lydig, snill, slank og attraktiv. Forferdelige krav.

Men, hvorfor faller så mange menn utafor i dag? Hvorfor må vi ha kjønnskvotering i dag? I dag har vi like opptakskrav, likt pensum og vi har samme muligheter. Lykkes kvinnene i dag fordi kvinnene endelig får mulighet til å bruke hjernen og kroppen til annet enn å føde barn og tjene sin herre? Har hun så mye å ta igjen, og et så stort savn, at hun går inn for å bli et helt og selvstendig menneske med full mondur? Bli et menneske som kan bli sjef i eget liv. Et menneske som ikke er økonomisk avhengig av en mann.

Psykologen som skriver i A-magasinet mener at menn ofte ikke har mottatt emosjonell støtte og forståelse under deres oppvekst. Derfor slite mange gutter og menn med sin emosjonelle intelligens. De forstår hverken seg selv eller andres følelsesliv.

Men, hvem gjør nå egentlig det da når de vokser opp? Slike ferdigheter er ikke pensum hverken hjemme eller i noen utdanninger. Dette gjelder ofte for både jenter og gutter. Vi må alle lære av livets skole, gå på trynet og forhåpentligvis bli klokere.

I utgangspunktet finnes det ikke noen biologisk forskjell i egenskaper som klokskap, intelligens, mot, handlekraft og motivasjon mellom kvinner og menn. Som biolog og fysiolog forstår jeg at hjernens- og musklenes utvikling og kraft styres av testosteron. En faktor jeg opplever som mye sterkere enn biologiens, er samfunnets verdinormer og holdninger til kjønn. Den påvirker våre holdninger og vår bevegelsesfrihet i mye større grad enn østrogen og testosteron.

Dagens lovverk er i hovedsak diktert av menn. De er i stor grad utformet for å beskytte menn slik at de får opprettholde sine privilegier.

Det er derfor det er på tide at jentene som etter hvert dominerer juss-studiet kan starte å revidere norske lover på en måte som frigjør kvinnen i mye større grad. Holdninger og moral er infiltrert i fortolkningen av vårt lovverk.

Psykologen i A-magasinet viser til forskning som sier at mannen har nøkkelen til om et parforholdet vil lykkes. Dersom mannen er lydhør både for sine egne og partnerens følelser og behov og viser evne og vilje til å ivareta forholdet går det som regel bra. Merk dere nøkkelen ligger hos mannen!

Hvis han derimot ikke skjønner seg på hverken egne eller andres følelser og behov ender det som oftest opp med brudd eller skilsmisse.

Den viktigste investering i gutters liv er å utvikle deres emosjonelle forståelse og kompetanse. Jeg mener at denne egenskapen er viktig å utvikle i alle kjønn som finnes på denne jord.

Vi er tross alle mennesker med både hjerter og hjerner. Fornuft og følelser. Kjønnsforskjellene er faktisk ikke så store som samfunnet lager dem til. Vi er i utgangspunktet biologisk mye mer like.

Som liten ville jeg ikke bli kvinne. Jeg hatet pupper, jeg hatet menstruasjon, jeg hatet BHer og har alltid gjort det.

Jeg ville helst være gutt slik at jeg kunne leve slik jeg ønsket. Jeg ville helst være gutt, spille fotball, slåss og sparke og slå når jeg ble sint. Slikt sømmet det seg ikke en jente å være på 60-tallet.

A-magasinet har fokusert på mannen denne uken. Det er greit det. Mannen har etter min oppfatning ennå de største fordelene og privilegiene. De tjener mest, de har lov til å bli sinte og si fra. Menn er ennå modige, besluttsomme og handlingsrettede når de engasjerer seg i en sak for å løse den. Kvinner er ofte naive, følsomme og hysteriske når de engasjerer seg i samme sak.  

Det er holdningene og ordene samfunnet bruker om kvinner og menn som utgjør den største forskjellen mellom kjønnene, ikke biologien.

Fortsatt god pinsehelg!