Å være trøtt og utmattet med lite energi, susing i ørene, ha hodepine og  konsentrasjonsproblemer, glemme viktige avtaler, kjenne på kvalme og nummenhet i ansikt, armer og bein er noe mange av oss opplever i løpet av et liv. 

At vi rammes av slike plager skyldes ofte vedvarende stress gjennom mange mange år. Langvarig stress er årsak til flere av våre vanligste "livsstils"sykdommer, både de fysiske og de psykiske.

Stress er de store påkjenningene som vi møter på jobben, på skolen, på idrettsarenaen, i kirken, i hjemmet, på "ferie" og i "venne"gjengen. På alle disse arenaene kan vi oppleve massive krav som etter hvert kan bli vanskelig å takle.

Normalt mestrer vi kravene fra omgivelsene. Kroppen settes i beredskap og gjøres klar til å takle utfordringene både fysisk, psykisk og mentalt. I passelige doser takler vi utfordringene vi blir stilt overfor og resultatet blir en god følelse og mestring.

Et adrenalinkick er sundt. Ved stress aktiveres det sympatiske nervesystem og sørger for mestring når vi er nødt til å prestere litt ekstra. Stress-systemet mobiliserer energien og fokuset som skal til for å gjennomføre påkrevd handling. 

Stress-responsene er en forutsetning for god helse, men dersom vi utsettes for stress over lang tid slik at systemet er aktivt i dager, uker og år blir resultatet ikke lenger mestring, men mangel på både energi og fokus. På sikt fører dette til lavere motstandskraft og svekket helse.

Hva dette vedvarende stresset innebærer varierer fra person til person. Noen har opplevd alvorlig sykdom med dårlig tilfrisking. Mange opplever vedvarende for høye eller diffuse krav til prestasjoner på skole, jobb eller hjemme. Mange setter seg for høye mål på idrettsbanen og knekker sammen av for store mengder trening. Noen opplever trusler og utsettes for repeterende straff og psykisk vold. Flere av oss har opplevd overgrep på ulike plan. Overgrep som ofte er usynlig for både omverdenen og den det gjelder. Overgrep er ofte skambelagt og vanskelig å snakke om. Mange sliter med både seg selv og nære relasjoner og savner forståelse og respekt fra "kjærester", venner, familie, kollegaer og "helse"personell. 

Alt dette er eksempler på urimelige krav som ingen ende har. Langvarig stress er ikke bra for helsen!! Grunnen til at mange føler seg tiltaksløs og tom for energi er fordi kroppens stress-responser er meget energikrevende.

Cellene som skal ut i krigen for å kjempe får høy prioritet. Det betyr at kun disse får tilført store mengder sukker og oksygen mens "støtteapparatet" nedprioriteres. Hjertet slår fortere, muskler oppgraderes til høyeste spenningsnivå mens våkenhet, fokus og målrettethet skjerpes. Daglige servicefunksjoner som støtter langsiktig helse blir i stressende perioder nedprioritert.

Stress-reaksjonene skal helst bare benyttes i kortere perioder av døgnet for eksempel når vi springer for å nå morgenbussen, når tidsfrister skal nåes, ved fysisk aktivitet, i ulike konkurransesituasjoner og ved innspurt til eksamen. Alt dette utfordrer vår fysiske, psykiske og mentale yteevne, og når vi lykkes oppgraderes mestringsfølelsen. 

En viktig årsak til dårlig helse ved kontinuerlig stress er at det gode "arbeidsmiljøet" rundt cellene forverres. Mange av oss har erfart hvor viktig et godt arbeidsmiljø er for å gjøre en god jobb. Det samme gjelder for cellene våre. De fungerer optimalt når miljøet rundt dem er helsefremmende og gunstig. 

Våre fysiologiske prosesser er på jobb 24 timer i døgnet. "Arbeidet" har ett mål for øye, - å opprettholde et gunstig klima rundt cellene -. Et stabilt "arbeids"miljø er en forutsetningen for et godt liv.

Kontinuerlig stress fører til ugunstig "klima" i vårt indre. Gjennomføring av viktige fysiologiske funksjoner svekkes. 

Resultatet av dårlig miljø er haltende støttetjenester, slitasje, forfall, rustne hengsler, skitne vinduer, unødig støy og forvirring. "Hvem gjør egentlig hva nå for tiden?" Deler av kroppen svekkes og slitasjene kommer til syne i våre svakeste ledd. 

Under stress brukes all energien vi har til å fokusere, prestere, flykte, konkurrere, løpe, gå eller haste fra avtale til avtale som alltid tar lengre tid enn lovet. Kroppen får minimalt med tid til hvile, søvn og restitusjon. Pågår dette over et lengre tid vil hjerte, lunger, hjerne, kjertler, mitokondrier, signalstoffer og hormoner streike, eller de henger seg på "gå sakte aksjoner".

De kroppslige symptomene på langvarig stress varierer fra person til person. Derfor får vi ulike diagnoser i forhold til medisinsk terminologi. Fellesnevneren er at langvarig stress med høy aktivitet i det sympatiske nervesystem forrykker den indre balansen i kroppen. Miljøet rundt cellene blir særdeles ugunstig, og viktige budbringere faller fra, endrer form og makter ikke oppgavene mer.

Arbeiderne (enzymene, aminosyrene, karbohydratene, de sekundære budbringerne) som sørger for daglig drift og vedlikehold går lei. Noen proteiner melder seg inn i andre partier, noen begynner å tenke på sitt eget beste uten å ta ansvar for fellesskapet. Noen går over til angriperne (bakteriene, kreftcellene, prionene) og kjemper deres sak. Andre igjen synes miljøet rundt dem er så dårlig at de tar på seg andre klær (peptidoglykaner) enten for enten å gjemme seg, skifte utseende eller fungere som spion. Alt dette er konsekvenser av langvarig stress og dårlig arbeidsmiljø.

På grunn av at Stress-systemet påvirker nesten alle våre viktigste funksjoner (hjerte,  lunger, hjerne, nyrer, immunsystem, fordøyelse, muskler, skjelettet og kjertler), blir virkningene av langvarig stress "altomfattende" og vanskelig å måle for legevitenskapen.

Det som kan måles er øking av mengden stresshormoner (adrenalin og kortisol) i blodet. Men, dette  sier oss dessverre ikke annet enn at individet er "stresset". Hva disse budbringerne setter i gang i cellene over lang tid vet vi også en del om, men det finnes få piller mot slike celle-endringer. 

Noe som hjelper godt mot dårlig arbeidsmiljø er å endre levemåten slik at cellene i store deler av døgnet fritas fra de masete og stressende hormonene. Dersom vi makter å innføre kloke og vennlige endringer i vår livsstil vil klimaet rundt cellene gjenopprettes. Cellenes arbeidere vil etter hvert jobbe målrettet, følge avtaler, vanlige  regler og prosedyrer. Vi friskner til 

En medisin som virker godt mot dårlig miljø inni oss er derfor den vi kan hente fra oss selv. 

Prøv å være grei med deg selv. Vær like grei med deg selv som du er med din beste venn. Jeg for min del trener daglig på å være vennlig og avslappet til mine tanker, mine følelser, mine handlinger og til hva jeg spiser. 

Klarer jeg å oppgradere meg til min beste venn vil det bli lettere å få fred og ro i løpet av døgnet. Morgensolen kan møtes med  energireserver som håndterer dagens hendelser uten større besvær. 

Sett av tid til å pleie ditt vedlikeholds-system. Da er det større sjanse for at du holder deg frisk. 

Hvile, ro og vedlikehold styres av det parasympatiske nervesystemet. Det virker på de samme organene som Stress-systemet, men med motsatt funksjon. 

Aktivitet i det parasympatiske systemet støtter lagring av energi som brukes til restitusjon, utvikling, vekst, drift og vedlikehold av kjertler, mitokondrier, synapser, muskler, skjelett, hjerne, hjerte, lunger og immunsystem.

Både stress-systemet og vedlikeholds-systemet er autonome. Det betyr at begge systemene opererer uavhengig av vår vilje og vår bevissthet. Det er vanskelig å "nå inn til dem" og "få tak" i dem når vi ønsker det.

Likevel og heldigvis. Vi kan trene systemene. Men, - vi behøver ikke å trene stress-systemet. Det sørger livet for i seg selv fordi livet utfordrer oss med alle mulige og umulige oppgaver som krever store mengder energi og innsats både fysisk, psykisk og mentalt. 

Livet utfordrer oss i tillegg med krav om hvordan vi skal bli sprekere, flottere, raskere, slankere og mer perfekte. Alt dette gjør sitt til at Stress-systemet fyrer i hundre. Legemet lider og sjelen fortviler. Vi vrir oss i skam og smerte og ender opp med dårlig samvittighet og dårlig helse.

Det vi kan trene på er å gjennomføre lystbetonte handlinger som stimulerer vedlikeholds-systemet. Ved å trene parasympatisk vil arbeidsmiljøet i cellenes gradvis forbedres. Motstand mot uønskede inntrengere (parasitter, virus, bakterier osv.) vil styrkes. Energibalansen kommer på plass og etter hvert vil cellene igjen motta nødvendig stell og pleie.

Knærne begynner å virke, armene fungerer, nakken kan dreies, hukommelsen funker, tarmene fungerer, konsentrasjonen skjerpes, energien stiger, lysten stiger, motivasjonen stiger og virketrangen kjennes på en måte som gjør at livet begynner å bli greit å leve. Er dette mulig? Ja, men det tar tid å restitueres.

Det finnes haugevis av mirakelkurer på markedet. Men, jeg må selv finne ut hva som er best for meg. Eksperter sier at jeg kan nyte et beroligende måltid, male akvareller, meditere, putle på med en engasjerende hobby, lage gode dagdrømmer, nyte avslappende og god sex, lytte til beroligende musikk eller repetere glade opplevelser som har vederfart meg i det siste. Det finnes et hav av muligheter for å "switche" over til parasympatisk modus, men det som hjelper meg trenger nødvendigvis ikke hjelpe deg.

De fleste av oss pusser tennene et par ganger om dagen, drikker morgenkaffe, rer opp sengen, kikker på iPhonen og spiser et måltid eller tre. Alt dette tar tid, men vi gjør det likevel hver dag. På samme måte som vi setter av tid til tannpuss og morgenkaffe, kan vi sette av tid til å ikke gjøre annet en å være tilstede her og nå, i øyeblikket. 

Jeg stresser mindre enn før, sitter mer i ro og gjør ingenting annet enn å være her og nå. Uroen i dalstrøka innafor er ikke så voldsom som før. Jeg kan ta meg i å nyte tilstedeværelsen og merker at tankene drar til gode og vennlige steder der hvor vennene mine er enda mer verdifulle enn før.