Kjærlighetsjakten som det skrives om i BT i dag er nedslående lesning.

"Det virker som om mennene som blir ledig fort blir kapret. At det skulle være så vanskelig å finne noen etter å ha passert 55, hadde jeg ikke trodd sukker hun hjemme i sofaen".

Herregud for en uttalelse. Og, at en seriøs avis (BT) nedlater seg til å publisere flere sider med slikt "hjernedødt vrøvl" er flaut. 

For å si det forsiktig - dersom kvinnen som uttaler seg starter jakten med en slik holdning er hun dømt til å mislykkes. Dersom denne kvinnen er ment til å skulle representere single kvinner over 55 er det kun en ting å si. "Kor dum og naiv går det an å bli." 

Resten av reportasjen gjør ikke inntrykket bedre. Kvinner over 55 betaler gjerne 30.000 til et profesjonelt byrå for å få seg en pliktoppfyllende elsker og trofast kjæreste. Kvinnen er velutdannet og stiller krav til mannens kompetanse. Javel, det er vel og bra, men det virker ikke som om hun er i stand til å stille et eneste fornuftig krav til seg selv.

Er hun ennå 7 år og tror på eventyrene om drømmemannen? Og så fikk de hverandre til slutt og levde lykkelig resten av livet. 

Kvinner over 55 bør snarest innse at livet ikke blir mer festlig, spennende eller verdifullt om de kaprer en velutdannet "kjekk" mann som har sitt haltende liv og sin store bagasje ved sin side. Han har kanskje gråstenk i håret. Men, med begynnende øl-vom strever han på med sitt for å bli anerkjent et sted han ikke hører hjemme. 

Umodne mennesker er ikke særlig sexy. Og, det kan da ikke være særlig sexy når en kvinne på 55+ tror at et annet menneske, et helt spesielt menneske, skal komme seilende inn i livet og gjøre hverdag til fest, gi henne grunn til å stresse med glitrende juleforberedelser og redde henne fra å "måtte være alene". Stakkars liten.

Kanskje hun skulle tørre å begynne å leve. Det vil si å åpne opp for alt livet har å by på. Reise på ferier, gå i teater, gå på kino, gå ut å spise - gjerne med venner, men helst alene for å oppdage hvor mye interresant og spennende det er der ute.

Tar hun med seg den greie delen av seg selv, som jeg er sikker på at hun har ett eller annet sted der inne, vil hun oppdage at det finnes fult av interresante mennesker og overraskelser der ute. Hun vil også forstå at hun heldigvis ikke trenger å være kjæreste med alle disse flotte og rare menneskene for å bli stimulert og ha det morsomt. 

Hun vil også oppdage alle de triste, sure, kranglete og fortvilte tosomme parene som glor olmt på hverandre når de er ute på sin "kjæreste-date". Dette vil hun observere når hun går på restaurant alene eller reiser alene og får mulighet til å se hva som egentlig skjer. 

Mange tosomme har mistet viktige deler av både seg selv og samlivet. Det er fordi at samlivet er stappfullt av kompromisser, hvite løgner og dårlig samvittighet med merkelige innslag av tilgivelse og kjærtegn. Mange som lever i parforhold mister kontakten med sitt egentlige jeg. 

Når noen vil skilles er det som regel ikke fordi hun eller han har funnet en annen. De vil ut for å finne seg selv. Alt for mange tror at de kan gå rundt og eie et annet menneske. Det går ikke.

Klarer du i et forhold å sette din kjære fri, fri til å begå ville og vågale handlinger, da kan det gå bra. Men, slike kjærester finnes det dessverre få av.

Reis og ryk med mannen, eller kvinnen. Ta skjeen i egen hånd og dra ut i verden for å leve livet. 

Kjære kvinne, lev her og nå. Bruk energien på noe konstruktivt, noe som gir innhold og mening. Slutt å tro på en utopi at der fremme blir du lykkelig sammen med en pen velutdannet flott fyr som heller ikke ble sett da han var liten. En mann som også er litt redd og litt såret og som ikke forstår så mye annet av kvinnen enn at hun har et fristende kjønn.

Kjære kvinne du må tørre å leve.